''Du må bli med oss.'' - Oppfattelse av tvang, behandling og bedringsprosesser hos inneliggende pasienter med tvangsvedtak i tverrfaglig spesialisert rusbehandlng (TSB)

Abstract

Tvangsvedtak er et omfattende offentlig inngrep i en persons liv. Inntil nylig har det ikke vært gjennomført uavhengig norsk forskning på psykologiske konsekvenser av tvangsvedtak i TSB. Siden 2010 har det kommet et utvalg norske studier som belyser ulike problemstillinger knyttet til denne pasientgruppen. Formålet med denne studien var å undersøke den psykologiske oppfattelsen av tvangsvedtak for inneliggende pasienter i TSB. Semi-strukturerte intervjuer ble gjennomført blant seks inneliggende pasienter med tvangsvedtak. Transkripsjonene ble analysert med tematisk analyse. Analysen støtter tidligere kvantitative funn som viser at pasienter innlagt med tvangsvedtak i TSB kan oppnå bedring på flere områder, som livskvalitet, endret rusbruk og bedring av psykiske symptomer. I tillegg støtter den kvalitative funn som viser at tvang kan være et konstruktivt brudd i ruskarrieren, men samtidig skape mistillit, ødelegge behandlingsallianser og skape motstand. Følgende tre tema ble identifisert: 1) Tvang, 2) Behandling, og 3) Bedringsprosesser. Resultatene viser at informantene hovedsakelig opplevde psykologiske konsekvenser av tvang i form av emosjonelt ubehag og opplevelse av å bli kontrollert. Informantene rapporterte om en viss selvbestemmelse, men noen følte seg umyndiggjort. Informantene mottok en rekke oppfølgings– og behandlingstilbud, som et flertall virket å være fornøyd med. Selv om informantene var innlagt med tvangsvedtak rapporterte likevel alle om et godt forhold til personalet ved institusjonen. Endring av rusbruk virker å være bare et av flere domener hvor informantene opplevde bedringsprosesser. Funnene fra studien kan benyttes i klinisk praksis ved å øke behandleres forståelse for hvordan en tvangsinnleggelse kan oppfattes, samt for å øke pasienters selvbestemmelse og motivasjon for egen behandling. Funnene kan også brukes for å tilpasse tvangsinnleggelser for å redusere påkjenningene det medfølger, et eksempel på dette kan være alternativer til å bli hentet til institusjon med uniformert politi. Funnene kan i tillegg brukes for å bedre kommunikasjon mellom pasienter, behandlere og beslutningstakere, både før og under innleggelse. Denne studien kan også bidra til å danne et forskningsgrunnlag innen dette feltet. Fremtidig forskning kan bruke funn fra denne studien for å operasjonalisere og utvikle mål i spørreskjemaer rettet mot denne pasientgruppen.