Prediksjon av klimavennlige handlinger - En studie som tester en utvidet versjon av the Theory of Planned Behavior, undersøker modellens tilpasning til ulike sosiodemografiske grupper og som sammenligner to ulike atferdsinstrument

Abstract

Denne studien har testet The Theory of Planned Behavior (TPB) modellen sin evne til å predikere et utvalg av ulike klimavennlige handlinger (KH). Data for denne studien ble samlet inn i forbindelse med IKEAs bærekraftskampanje i Norge. 579 respondenter fullførte et TPBspørreskjema om KH. I tillegg til å teste den ordinære TPB-modellen (modell 1), ble en utvidet versjon av TPB-modellen undersøkt ved å inkludere deskriptive normer i subjektiv norm-faktoren (modell 2). Det ble videre testet om TPB-modellens prediksjonsevne varierer avhengig av hvilken sosiodemografisk gruppe som blir undersøkt. Studien har samlet inn atferdsdata basert på selvrapporterte KH i spørreskjema, samt bruk av et online-verktøy, ”Ducky”, der respondenter daglig kunne registrere sine ulike KH. Sammenhengen mellom disse to atferdsinstrumentene ble undersøkt, i tillegg ble det undersøkt i hvilken grad intensjon og PBC fra TPB-modellen kan predikere klimavennlig atferd registrert i Ducky. Resultater fra regresjonsanalyser viste at TPB-modellen kan forklare en stor andel av variansen i klimavennlig intensjon, modell 1: 53.8% og modell 2: 54.6%. En inkludering av deskriptive normer økte i liten grad forklart varians i intensjon. Intensjon og PBC evnet kun å forklare 15.9% av variansen i KH fra TPB-spørreskjemaet, og 3.5% av variansen i KH loggført gjennom Ducky. Denne oppgaven adresserer mulige årsaker til gapet mellom klimavennlig intensjon og KH, både metodologiske svakheter, samt faktorer som bør tillegges modellen. Videre ble det funnet at TPB-modellen er bedre tilpasset et eldre utvalg enn yngre, og at subjektiv norm har en sterkere posisjon som prediktor i yngre utvalg i forhold til eldre. Dette kan ha en praktisk betydning for de som ønsker å bruke modellen til å utforme intervensjoner. KH logget i de to ulike atferdsinstrumentene viste liten sammenheng. Diskrepansen mellom de to atferdsinstrumentene kan gjenspeile at klimavennlig atferd er reelt ulike på de to måletidspunktene, eller en mangel på validitet i minst ett av atferdsinstrumentene.