En deskriptiv undersøkelse av karakteristika hos personer dømt for sedelighetsforbrytelser mot barn: er det en sammenheng mellom komponenter i risikovurderingsintrumenter og tilbakefall?

Abstract

Seksuelle overgrep mot barn er et betydelig samfunnsproblem. Denne studien har sett på karakteristikker ved 91 personer med tilbakefall til sedelighetsforbrytelser mot barn, samt om funnene samsvarer med elementer brukt i risikovurderingsverktøy. Utvalget består av personer som i lagmannsretten i Norge er dømt for gjentatte seksuelle overgrep mot barn i perioden 1992-2017. Datamaterialet består av saksreferater fra disse rettsavgjørelsene. SPSS er benyttet for å gjøre deskriptive analyser av datamaterialet. Fremtredende karakteristika ved utvalget synes å være at barneovergriperne er godt voksne ved tilbakefall, og at de oftest har en ikke-familiær relasjon til fornærmede. Videre har utvalget relativt god helse og få rusproblemer, og få beskrives med seksuelle avvik. De synes å være spesifikke i sin kriminalitet da de har et lite variert kriminelt rulleblad. Funnene indikerer at RRASOR bare delvis er passende, mens SVR-20 anses ikke å være passende til bruk i risikovurdering av barneovergripere.