| dc.description.abstract | Denne rapporten utforsker hvordan det er å vokse opp som ung og skeiv i små, mellomstore og store kommuner i alle de fire helseregionene, inkludert i forvaltningsområdet for samisk språk. Vi fokuserer særlig på unge skeives bruk av kommunale helsetjenester, med vekt på helsesøster/helsesykepleier. Målet med rapporten er å utvikle kunnskap som kan bidra til å sikre gode helsetjenester for ungdom som bryter med normer for kjønn og seksualitet. Datamaterialet som denne rapporten bygger på er intervjuer med unge skeive som både er norske, med innvandrerbakgrunn, og samiske eller samiske og kvenske. Vi har også intervjuet helsearbeidere, i hovedsak helsesøstre/helsesykepleiere. De unge skeive forteller at de i liten grad har snakket med helsesøster/helsesykepleier om kjønn og seksualitet eller det å være skeiv. De sier at de gjerne skulle brukt denne tjenesten mer, men begrunner det med at de oppfattet helsesøster/helsesykepleier som utilgjengelig, eller at de hadde lav tillit til deres kompetanse på kjønn og seksualitet. Heller enn helsesøster/helsesykepleier, henter de unge informasjon om det å være skeiv fra mange ulike steder, inkludert blogger og nettsteder, dating-sider, porno, filmer og bøker. Seksualitetsundervisninga er en annen viktig arena, hvor unge kan introduseres for et språk for å forstå og sette ord på egen identitet og begjærsretning. Samtidig fremstilles seksualitetsundervisninga som heteronormativ. De skeive samiske og kvenske informantene som har vokst opp i forvaltningsområdet for samisk språk, forteller mye av det samme som de norske deltagerne. Samtidig er religion viktig mange steder, enten man selv er religiøs eller ikke, og familien er viktig. Dette kan ha betydning for prosessen med å komme ut som skeiv overfor omgivelsene. Likevel fortalte deltagerne om et sterkt ønske om å være en rollemodell for andre unge skeive samer, og om støttende fellesskap blant samisk ungdom. For helsearbeiderne, i hovedsak helsesøstre/helsesykepleiere, er det stor forskjell mellom små, mellomstore og store kommuners ressurser, både når det kommer til økonomi, personell og avstand til ekspertise. De av helsearbeiderne som hadde særlig kompetanse på ungdom som bryter med normer for kjønn og seksualitet hadde enten a) en ledelse som anså kjønn og seksualitetskompetanse som ferskvare og med det prioriterte kompetanseheving av personalet; b) selv tatt ansvar for egen kompetanseheving gjennom kurs; c) fått kunnskapsoverføring gjennom samarbeid med andre kollegaer; eller d) mengdeerfaring. Nesten ingen hadde kunnskap om lhbt fra helsesøsterutdanningen. En gjennomgående tilbakemelding fra både skeive ungdommer og helsearbeidere er behovet for mer kompetanse. Kurs og kompetanseheving som er forankret i ledelsen, så vel som inkludering av kunnskap om lhbt i utdanningene, kan ha betydning for å heve lhbt-kompetanse og gi likeverdige offentlige helsetjenester uavhengig av bosted. I rapportens siste del har vi inkludert en rekke anbefalinger og ressurser for helsearbeidere så vel som forvaltningen. Flere kommuner har tatt oppfordringen fra regjeringens handlingsplan mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Det finnes per i dag seks gjeldende kommunale handlingsplaner på lhbt-feltet. Vi har nærlest disse og foreslår noen strategier for kommuner som ønsker å oppdatere eller lage en lhbt-handlingsplan. Oppsummert er det viktigste samarbeid med relevante personer og organisasjoner, øremerkede midler, fordeling av ansvar, og vektlegging av kompetanseheving på tvers av sektorer. Målgruppen for denne rapporten er alle nivå av kommunal forvaltning innenfor helse, oppvekst og utdanning. Rapporten er særlig relevant for helsesykepleiere og alle andre helsearbeidere som kommer i kontakt med barn og unge, og for lærere, førskolelærere, barne- og ungdomsarbeidere, rektorer og andre i utdanningssektoren. | nb_NO |
