| dc.description.abstract | Denne oppgaven baseres på eksisterende disruptiv innovasjonsteori og forsøker å knytte den med teorien om diffusjon og adopsjon av innovasjon. Oppgaven har også forsøkt å utdype eksisterende teori og nyansere graden av en disrupsjon, med fokus på dens relativitet. Samtidig søker oppgaven å tillegge teorien viktige attributter nødvendig for at en innovasjon skal kunne bli disruptiv.
Formålet med studien var å avdekke hvordan ulike etablerte eiendomsmeglerforetak i Oslo og omegn strategisk responderer til kommende selvbetjeningsløsninger, det oppgaven forsøker å definere som en disruptiv innovasjon. Dette gjennom å belyse løsningens egenskaper og karaktertrekk samt konsekvensene av aktørens respons i møte med denne konkurrerende tjenesten. Mine funn var ønskelig siktet mot å gi et prediktivt fremtidsscenario over hvordan etablerte aktørers respons vil være delaktig å skape fremtidens marked.
For å kunne løse oppgaven har det vært viktig å analysere hvorvidt en slik løsning oppfyller kriteriene til definisjonen disruptiv. Blant mine viktigste funn er det synliggjort at de etablerte aktørene mener selvbetjeningsløsninger kommer, men at de ikke oppfattes som disruptiv. Til tross for dette beskriver aktørene selvbetjeningsløsninger med flere av de samme egenskapene som etter teorien ville definert en slik tjeneste som en disruptiv innovasjon. På samme måte har studien synliggjort de potensielle konsekvensene for bransjen og markedet, som følge av meglerselskapenes respons til en slik tjeneste, da graden av konsekvensene kan bidra til å definere tjenesten som potensiell disruptiv.
For å kunne synliggjøre mine antakelser om at det eksisterer ulike grader av disrupsjon, ble dette målt i denne oppgaven som de nevnte konsekvenser for bransjen, dens aktører, yrkesrolle og kunden. Studien synliggjør at disrupsjon kan være relativ, gitt hvem og hva den påvirker. Der teorien vektlegger disrupsjon som en prosess som totalt velter aktører og endrer hele markeder fra status quo, synliggjør oppgaven med dens funn og bruk av teori, ulike grader av disrupsjon gitt de ulike aktørenes posisjon. størrelse i markedet og deres strategiske respons til denne potensielle disruptive innovasjonen. Et viktig funn tilknyttet ovennevnte er nettopp hvilken respons som velges av de etablerte aktørene vil direkte påvirke hvorvidt SBL blir en disrupsjon.
Videre har studien identifisert flere viktige faktorer relatert til hvorvidt SBL blir en disrupsjon. Selv om selvbetjeningsløsninger kan oppfylle alle egenskapene til å kunne defineres som en disruptiv innovasjon, vil den ikke være annet enn potensielt disruptiv, uten faktorer identifisert som både adopsjon fra forbruker og adopsjon som strategisk respons fra de etablerte eiendomsmeglerselskapene. Med andre ord, uten nødvendig adopsjon av selvbetjeningsløsninger fra både etablerte aktører og forbrukere, vil markedsdiffusjon ikke forekomme og innovasjonen vil ikke være annet «disruptive by design».
Kriterier funnet som nødvendige for at forbruker adopterer en selvbetjeningsløsning er igjen blitt identifisert i min studie, og bærer likhetstrekk med det som løfter en ny tjenesteinnovasjon til en disruptiv innovasjon. Med andre ord betinges økt forbrukeradopsjon av forbedring av dagens selvbetjeningsløsninger, en rimeligere pris versus meglerpris og en enklere brukeropplevelse Disse faktorene er kritiske for at denne tjenesteinnovasjonen går fra en potensiell trussel i et nisjemarked med få kunder, til at det adopteres som ny metode for avhending av eiendom og sådan endrer det tradisjonelle mainstreammarkedet. Et relatert og interessant funn som vektlegges i dette, er kriteriet til at forbrukeradopsjon øker takten for selvbetjeningsløsningens markedsdiffusjon gitt at ny selvbetjeningsløsning som oppfyller ovennevnte krav, kommer fra en av de store eiendomsmeglerselskapene, noe som også er påvist i denne avhandlingen som en reell strategisk respons fra en av de store. | nb_NO |
