| dc.description.abstract | I Norge er elbiler mer miljøvennlig i drift enn konvensjonelle biler. Innen 2025 ønsker norske myndigheter at alle nye personbiler skal være nullutslippsbiler, en målsetting for å redusere klimagassutslipp i transportsektoren. Per 2017 finnes det likevel flere kommuner uten elbiler, mens andre kommuner har mer enn en elbil per tiende innbygger. Ved å bruke paneldata for Norges 422 kommuner for årene 2010 til 2016 ønsker vi å undersøke hvilke faktorer som har ført til regional variasjon i elbilutbredelse i Norge.
For å besvare oppgavens problemstilling benyttes en empirisk tilnærming hvor ulike økonomiske faktorers effekt på elbiltetthet estimeres ved bruk av minste kvadraters metode, random effects, fixed effects og 2SLS. Datagrunnlaget er i hovedsak fra Statistisk Sentralbyrås statistikkbank, men også innhentet fra Norsk Elbilforening og Statens Vegvesen.
I stor grad finner vi sterkt signifikante og intuitive resultater. I de mest troverdige estimeringene finner vi at kommuners gjennomsnittlige elbiltetthet øker ved en inntektsøkning og ved en høyere andel utpendling. Dersom kommunen har et dyrt bomprosjekt har det også en positiv effekt på elbilutbredelsen. Resultatene indikerer at dersom gjennomsnittlige kjørelengder i kommunen øker vil elbilutbredelsen reduseres. Våre analyser viser i tillegg at elbilutbredelsen er drevet av hvor man oppnår relative fordeler ved elbileierskap. Dette medfører at regioner hvor man oppnår relative besparelser ved bompengefritak, kollektivfelt og andre elbilinsentiver blir elbilen utbredt. Ladestasjoners påvirkning på elbilutbredelse varierer stort i våre analyser, avhengig av hvordan ladestasjoner måles og hvilken estimeringsmetode som benyttes. Til slutt tilsier resultatene at kommunens klima har ingen eller svært liten effekt på elbilutbredelse. | nb_NO |
