| dc.description.abstract | I denne oppgaven anvendes muligheter for økt instrumentering, mikronett og smarthusteknologier i utvikling av use case, med formål om optimal utnyttelse av nettets kapasitet ved innføring av lokal produksjon fra solcelleanlegg. Use case er en standardisert metodikk som har fokus på å definere hva et system skal gjøre, og ikke hvordan. Motivasjonen for oppgaven er en økende interesse for lokal fornybar energiproduksjon, som solenergi, som følge av reduserte investeringskostnader, energieffektivisering av bygninger og incentiv som plusskundeordning. Det er utviklet og analysert use case for visualisering av produksjon og forbruk, samt spennings- og frekvensregulering. - Analysen av funksjonalitet for visualisering har vist at en kunde kan, ved å flytte forbruk og på den måten øke utnyttelsen av lokal produksjon med 1 kWh, redusere energikostnaden tilsvarende investeringskostnaden for en kommunikasjons- og styringsenhet i et smart hus.- Norske funksjonskrav for tilknytning av solkraft angir et krav om reduksjon av produksjon ved høy frekvens. Funksjonaliteten for frekvensregulering i et smart hus kan bidra til å øke forbruket, slik at innmatet effekt reduseres i perioder med høy frekvens. Produksjonsenheten kan da produsere maksimal effekt til enhver tid.Funksjonalitet for spenningsregulering anvender kompensering med reaktiv effekt, regulering av innmatet aktiv effekt og trinnstyring av en nettstasjon. For å analysere virkningen av de ulike mekanismene ble det utviklet simuleringsmodeller i MATLAB for et smart hus og et mikronett med fem tilsvarende smarte hus. - Resultatet fra simuleringen av spenningen for et smart hus viste at spenningsrestriksjonen ikke ble brutt. Analysen av konsepter for spenningsregulering viste at spenningen måtte reguleres med aktiv effekt, da kompensering med reaktiv effekt hadde liten innvirkning.- Resultatet fra simuleringen av spenningen i et mikronett med fem smarte hus viste at spenningsrestriksjoner ble brutt og påviste et behov for tiltak. Basert på en sammenligning av investeringskostnad og innvirkning på spenningen, er regulering av innmatet aktiv effekt ved et økt lokalt forbruk mest attraktivt. Trinnstyring i nettstasjonen bidrar til å overholde spenningsrestriksjonen, og er basert på investeringskostnaden et mer attraktivt tiltak enn oppgradering av nettet. Med dagens kostnadsnivå på batteriteknologi er anvendelse av batterilagring mer kostbart enn oppgradering av overføringsnettet i det aktuelle tilfellet. Konklusjonen er at den utviklede funksjonaliteten kan bidra til å overholde spennings- og frekvensrestriksjoner. På den måten kan funksjonaliteten i et smart hus og mikronett bidra til en kostnadseffektiv utnyttelse av nettets kapasitet. | nb_NO |
