Styring ved en legevakt - En casestudie av legevakta i Trondheim

Abstract

Denne studien er et case-studium av den interkommunale legevakta i Trondheimsområdet (Legevakta). Studien er gjort med formål om å beskrive dagens styringssystem, hvordan styringsmekanismer brukes og hvordan dagens system har blitt slik ved enheten. I 2015 utførte Fylkesmannen i Sør-Trøndelag et tilsyn ved Legevakta etter en periode med intern uro ved enheten som etterhvert gikk utover pasientsikkerheten. Rapporten kom med kritikk av driften ut i fra en påstand om at Legevakta manglet systemer for styring, ledelse og kontroll. Legevaktordningen er en viktig tjeneste innen helsesektoren hvor det ikke er forsket mye på styring av legevakter i Norge. På bakgrunn av dette synes vi det var interessant å studere hvordan organisasjonsstyringen ved Legevakta er. Dette undersøkte vi ved følgende problemstilling:

"Hvordan kan vi beskrive dagens styringssystem ved Legevakta?" - En casestudie av legevakta i Trondheimsområdet

Empirien som er samlet inn i denne studien er gjort via et kvalitativt design gjennom dokumentstudier og i alt syv dybdeintervjuer med utvalgte informanter. Fem av intervjuene er gjort med ansatte fra Legevakta, og to informanter fra henholdsvis Trondheim Kommune som eierkommune og en informant fra samarbeidskommunene.

I denne studien har vi fire funn. Det første funnet viser at styringssystemet ved Legevakta består av ulike styringsmekanismer, herunder administrativ styring, sosial styring og selvkontroll. I årene etter tilsynet har det kommet en ny akuttmedisinforskrift med førende prestasjonsmål, samt at Legevakta har tatt i bruk nye styringsverktøy. På den måten ser det ut til at det er en dreining i retning økt administrativ styring ved Legevakta. Det andre funnet er at den administrative styringen er med på å underbygge og støtte opp under den sosiale styringen. For å forstå hvordan styringssystemet har blitt slik det er i dag har vi i det tredje funnet sett på betydningen av et sjokk og hvordan nye krav fra eiere kan forklare dette. I det fjerde funnet finner vi at de ansatte er positive til styringsverktøyene presentert som administrativ styring i kraft at de ikke kommer i konflikt med profesjon. Ut i fra dette konkluderer vi med at ved Legevakta eksisterer det et mangfold styringsmekanismer som må sees som en helhet, da de fungerer sammen uten å ødelegge faglig autonomi.

- This study is a case study of the inter-municipal out-of-hours primary healthcare in the Trondheim area (Legevakta). The study is aimed at describing the current management control system, how management control mechanisms are used and how the current system became the way it is today. In 2015, the County Governor of Sør-Trøndelag performed an inspection at Legevakta after a period with internal turmoil in the unit. The report criticized Legevakta for its lack of systems for management and control. Legevakta is an important service in healthcare and which has not been a subject of research in Norway. Due to this, we thought it would be interesting to study the organizational management control at Legevakta. We conducted a research with the use of following research question:

How can we describe today's management control systems at Legevakta? - A case study of the out-of-hours primary healthcare in Trondheim area

We gathered empirical evidence through a qualitative design with document studies and a total of seven in-depth interviews with key informants. Five of the informants were from Legevakta, whilst one of the two remaining informants was from the host municipality of Trondheim, and the other informant from one of the cooperating municipalities.

In our study we have four findings. The first finding shows that Legevakta’s management control system consists of different management control mechanisms, which are administrative control, social control, and self-control. In the years following the inspection, a new emergency-medical regulation and new management tools have been implemented into Legevakta. Consequently, there has been an increase in administrative control at Legevakta. The second finding suggest that administrative control helps support social control. We have in our third finding revealed the effects of a shock and how new demands from owners have explained the management system as it is today. Through our fourth finding we have discovered that the employees are positive to the increased administrative control. The reasoning is that the management controls that comes with administrative control does not cause tension with professional focus. Based on this, we conclude that it diversity in management control mechanisms exists at Legevakta which needs to be viewed as a whole as they function together without destroying professional autonomy.