Kupping i det norske boligmarkedet

Abstract

Denne masteroppgaven tar for seg fenomenet boligkupping, og ser på hvilken effekt kuppbud har på boligens salgspris. Boligkupping innebærer at en kjøper får akseptert et kuppbud før første annonserte visning, slik at påfølgende visning og budrunde blir avlyst. Boligselgere har to valg dersom de mottar et kuppbud: De kan godta kuppbudet og selge boligen før ordinær budrunde (ja-siden), eller avslå kuppbudet og selge boligen etter ordinær budrunde (nei-siden). Flere aktører i eiendomsbransjen advarer boligselgere om at boligkupping ikke lønner seg økonomisk.

Den teoretiske delen av oppgaven består av auksjonsteorier, atferdsteori, risikoholdninger, informasjonsasymmetri og signalteori, hvor hensikten er å forklare fenomenet boligkupping. Datasettet består av 78 810 observasjoner for ja-siden, hvor 1985 boligselgere hadde akseptert et kuppbud. Nei-siden består av 98 respondenter, hvor 6 boligselgere hadde avslått kuppbud og kun 3 av disse var villig til å fortelle om kuppbudets størrelse.

Forskningsmetoden til studien baserer seg på en kvantitativ tilnærming. Det er benyttet 3 regresjonsmodeller for å forklare hvilken effekt akseptert kuppbud har på boligens salgspris. Den avhengige variabelen i modellene er den logaritmiske transformasjonen av boligens kvadratmeterpris. Modell 1 er en relativt enkel modell hvor hensikten er å se på effekten av et kuppbud på kvadratmeterprisen selger oppnår. Modell 2 og 3 fungerer som robusthetstester til modell 1. Disse modellene har en hedonisk tilnærming og inkluderer en del ytre egenskaper med formål å forklare kvadratmeterprisen.

Masteroppgaven konkluderer med at boliger hvor selger aksepterte kuppbudet oppnådde en høyere salgspris enn boliger solgt ved ordinær budrunde i Oslo for perioden 2007–2017. Det viste seg vanskelig å si noe om effekten av mislykkede kuppbud, da utvalget i denne undersøkelsen må beskrives som skjevt.