Forvaltningsrevisjon i kommunesektoren - Konkurranseutsetting, et bidrag til forbedring?

Abstract

Tema for denne studien er forvaltningsrevisjon i norske kommuner. Bakgrunnen for temaet er lovendringen av 2004 som tillot norske kommuner å konkurranseutsette kommunale revisjonstjenester til private revisjonsselskap. I 2018 er det 52 av 422 norske kommuner som har valgt å konkurranseutsette til privat regi. Hvilke effekter konkurranseutsetting medfører er tidligere forskning uenig om og temaet er i tillegg relativt lite studert både nasjonalt og internasjonalt. Problemstillingen er: Hvilke erfaringer har kommuner med konkurranseutsetting av forvaltningsrevisjon til private aktører?

Masteroppgavens teoretiske rammeverk består av new public management, prinsipal-agent-teori, transaksjonskostnadsteori og institusjonell teori. For å belyse problemstillingen på en god måte er oppgaven løst ved en metodisk triangulering. Den første metodiske tilnærmingen er dokumentstudier av forvaltningsrevisjonsrapporter fra 6 utvalgte kommuner som har konkurranseutsatt forvaltningsrevisjon til privat aktør. Det er gjennomgått rapporter fra kommunal og privat revisor med formål om å avdekke om de ulike revisjonsordningene overholder ulike lovpålagte krav. Deretter er det gjennomført 7 intervjuer med 5 kommuner for å avdekke kommunenes erfaringer med kommunal og privat revisor.

Studiens sentrale funn er at forvaltningsrevisjonene ved kommunale og privat ordning i all hovedsak overholder obligatoriske lovpålagte krav i rapporteringen. Fra intervjuene fant vi at kommunene erfarer konkurranseutsetting til privat aktør som fordelaktig, og at de ikke ser for seg å gå tilbake til en kommunal ordning. Dette begrunnes av vesentlige funn som at fagmiljø og kompetanse erfares bedre ved privat revisjonsordning enn ved offentlig. Tidligere studier viser til at konkurranseutsettingen fører til lavere revisjonskostnader i kommunene. Denne studien avdekker at konkurranseutsettingen har bidratt til en effektiv ressursutnyttelse i 4 av 7 utvalgte kommuner, da besparelsen i produksjonskostnadene er større enn de økte transaksjonskostnadene. Studien viser også at transaksjonskostnadene er krevende å estimere eksakt.