| dc.description.abstract | Flere kommuner i Norge har i dag områder med tett trehusbebyggelse og denne bebyggelsen anses som en stor del av landets kulturarv. Brann er en stor trussel for bevaring av slike bygninger og hvis en brann først bryter ut kan den raskt spre seg ukontrollert, spesielt under vindfulle forhold. Det er derfor av interesse å se på hvordan brannsikkerheten i slike tette trehusområder kan ivaretas på best mulig måte.
Riksantikvaren oppgir fasadesprinkleranlegg som et godt tiltak mot utvendig brannspredning i tett trehusbebyggelse, og en undersøkelse utført av DSB i 2014 viser at det var utført eller planlagt utført tiltak med fasadeslokkeanlegg i 26 % av områder med tette trehusmiljøer i Norge. Til tross for dette er det mangel på retningslinjer for utførelse av slike slokkeanlegg og dokumentasjon på at de faktisk utfører tiltenkt funksjon. Fullskalatester som undersøker fasadesprinklers effekt er heller ikke utført. Det kan derfor stilles spørsmål ved hvorvidt praksisen som pågår i dag er forsvarlig sett fra et brannsikkerhetsperspektiv.
På bakgrunn av dette skal denne rapporten undersøke om fasadesprinkleranlegg er et godt tiltak mot spredning i tett trehusbebyggelse under påvirkning av vind. Følgende problemstilling skal besvares: I hvilken grad er fasadesprinkleranlegg et godt tiltak mot brannspredning i tett trehusbebyggelse under vindfulle forhold?
En litteraturgjennomgang og en brannteknisk analyse med simuleringer har blitt utført. Litteraturstudien fokuserer på å danne en oversikt over hvilken kunnskap som eksisterer rundt fasadesprinkleranlegg i dag, samtidig som det er vektlagt å danne et kunnskapsgrunnlag rundt fenomenet rombrann (compartment fire) og hvilke brannspredningsmekanismer som opptrer i et slikt scenario. Simuleringene studerer brannspredning mellom bygninger ved å måle blant annet temperaturøkning og eksponering for varmefluks, samtidig som det undersøkes hvordan scenariet påvirkes av vind i ulike hastigheter. Simuleringene begrenses til å omhandle rombrann etter overtenning og vil derfor kun ta for seg forhold som er aktuelle ved fullt utviklet brann.
Litteraturstudien viser at pålitelig og utfyllende informasjon om fasadesprinkleranlegg er mangelfull, og informasjon fra fagfolk bekrefter at slike anlegg på flere måter er en utfordring i dag. Samtidig er det i litteratursøket identifisert utfordringer med andre typer sprinkleranlegg som er forsøkt knyttet opp mot fasadesprinkleranlegg.
Resultatene fra brannsimuleringene viser at ytre vindpåkjenning og antall fasadeåpninger påvirker utviklingen av en rombrann og fasadesprinkleranleggets effekt i stor grad. Simuleringene viser også at en vindhastighet på 7,8 m/s skiller seg ut med generelt høye verdier for varmefluks og temperaturøkning til motstående bygg.
Rapporten konkluderer med at fasadesprinkleranlegg i stor grad kan være et godt tiltak mot brannspredning både under vindfulle forhold og ved fravær av vind, men at løsningene som eksisterer i dag bør vurderes og optimaliseres. Videre gir rapporten følgende anbefalinger:
- Det bør etableres et regelverk rundt utførelse av fasadesprinkleranlegg dersom det skal fortsette å brukes som risikoreduserende tiltak
- For å etablere et slikt regelverk bør det utføres fullskala tester som sier noe om sprinklersystemets effekt i ulike situasjoner, herunder vindpåvirkning i ulike hastigheter og hvilke vannstrømmer som er mest hensiktsmessige
- Lovteksten som regulerer tett trehusbebyggelse bør gjennomgås for å unngå tvetydigheter og for å fremme systematisk sikkerhetsarbeid i slik bebyggelse
- Vannforsyningen i Norges kommuner bør kartlegges for å avgjøre om vannressursene strekker til ved et slokkearbeid | |
