Energieffektiv klimatisering: Plassering av detektorer for behovsstyrt ventilasjon
Master thesis
Date
2013Metadata
Show full item recordCollections
- Institutt for elkraftteknikk [2589]
Abstract
Mennesker bor og jobber mesteparten av livene våre innendørs. Det vil si at et godt og tilfredsstillende inneklima er avgjørende for vår helse, velvære og grad av prestasjon. En stor andel av inneklimaet er de atmosfæriske ? og termiske forhold, og disse er det satt klare krav til i lover, forskrifter og normer.Tilfredsstillende atmosfæriske ? og termiske forhold innendørs er energikrevende, og har medført at bygningssektoren står for en relativt høy handel av den totale energibruken. Skjerpede krav om energieffektivisering har blant annet resultert i større fokus på behovsstyring av luft. Ved behovsstyring oppnås tilfredsstillende nivå av frisklufttilførsel ved minst mulig energibruk til enhver tid, i form av redusert vifteenergi, energi for oppvarming og eventuelt kjøling av tilluften. Optimal energigevinst ved behovsstyring er i stor grad avhengig av en korrekt gjengivelse av romluftens tilstand. For at dette skal oppnås må riktig styringsparameter og optimal plassering av detekterende sensor bestemmes.Overordnet mål med denne oppgaven har vært å finne optimal plassering av sensorer ved behovsstyring av ventilasjon. Det er spesielt sett nærmere på behovsstyring ved bruk av aktive ventiler kontra passive ventiler i kombinasjon med VAV-spjeld. Målet har vært å få en oversikt over forskjellen i strømningsbilder disse to måtene å behovsstyre på medfører, hvordan de påvirker optimal plassering av detektor og hvordan de påvirker atmosfærisk og termisk luftkvalitet.Resultatene fra denne oppgaven viser at plassering av detektor i oppholdssonen nærme forurensningene, gir mer korrekte luftmengder i forhold til reell forurensning i rommet. Samtidig er det tydelig at plassering i avtrekk ikke medfører stor forskjell, ettersom at omrøringen og ventilasjonseffektiviteten i rommet er god uavhengig av bruken. Fordelen med plassering i avtrekk er at detektoren er mindre sårbar i forhold til bruksmønsteret i rommet.Det kommer også fram at variasjonene av CO₂-konsentrasjoner ved forskjellig bruksmønster er mindre ved bruk av aktive ventiler kontra passive ventiler. De aktive ventilene er også i større grad uavhengige i forhold til plassering av regulerende detektor og forskjellig bruksmønster. Undertemperert tilluft medfører noe bedre uttynning og fordeling av den forurensede romluften. Lufthastighetene i oppholdssonen er generelt høyere ved bruk av aktive ventiler, noe som trolig er årsaken til at ventilasjonseffektiviteten er høyere enn ved bruk av passive ventiler. Aktive ventiler opprettholder lufthastighetene oppunder himling i mye større grad enn passive ved ulike luftmengder. I oppholdssonen er denne fordelen så og si ikke merkbar.