Når eleven skal motiveres til deltakelse i arbeidslivet – en studie av implementeringen av entreprenørskap i videregående opplæring

Abstract

Denne casestudien har fokusert på implementering av entreprenørskap, som et virkemiddel for å redusere frafallet i den videregående opplæring, med hovedfokus på bruk av ungdomsbedrift på yrkesfag. Derfor har jeg valgt følgende problemstilling: Hvordan foregår implementeringen av entreprenørskap i den videregående opplæringen? For å belyse denne problemstillingen har jeg valgt å benytte meg av den integrerte implementeringsmodell til Søren C. Winther og Vibeke L. Nielsen. Denne modellen skisserer tre faser i implementeringen; politikkdesign, implementeringsprosessen og implementeringsresultater, hvor jeg har tatt utgangspunkt i de to siste. I implementeringsprosessen fokuseres det på de ulike aktører og hvordan deres atferd hemmer eller fremmer implementeringen. Det betyr at jeg har sett på hvordan skolen som organisasjon, skoleledelsens atferd, lærerens atferd og målgruppas atferd hemmer eller fremmer arbeidet med ungdomsbedrift. Videre har jeg fokusert på implementeringsresultatet og sett på om ungdomsbedrift skaper motivasjon i undervisningen, ved å ta utgangspunkt i Grepperud og Skrøvset sine fire strategier for å skape motivasjon i undervisningen. I mine empiriske undersøkelser har jeg foretatt en casestudie med en kombinasjon av kvalitative intervju og spørreundersøkelse. Caseskolen er valgt på bakgrunn av en stor satsing på entreprenørskap og ungdomsbedrift, og kan derfor illustrere som et eksempel på hvordan dette kan foregå. Hensikten med denne casestudien er å se om det kan finnes noen suksessfaktorer i implementeringen av ungdomsbedrift ved caseskolen som kan overføres til andre skoler. I tillegg vil studien få frem noen utfordringer knyttet til implementeringen. De mest sentrale suksessfaktorene ved caseskolen var at engasjementet for ungdomsbedrift kom fra lærerne, men at skoleledelsen støttet opp om arbeidet gjennom fokus på organisering og forankring i skolens planer. Skoleledelsen sørget også for kontinuitet og kunnskapsdeling i arbeidet med entreprenørskap. I tillegg var lærerne relativt samstemte i at ungdomsbedrift som metode var positivt for elevene på service og samferdsel. Og en annen fremmende faktor var at elevene var positive til metoden og inngikk i et positivt samspill med lærerne. Alle disse faktorene er med på å fremme et godt implementeringsresultat for implementeringen av entreprenørskap. Noe som gjenspeiles ved at de fleste elevene opplever motivasjon i undervisningen ved bruk av ungdomsbedrift som entreprenøriell metode.

Abstract: This case study focus on the implementation of entrepreneurship, as an instrument to reduce dropouts in upper secondary education, with the main focus on the use of young enterprises in vocational studies. I have therefor chosen this thesis for my study: How the implementation of entrepreneurship in upper secondary education takes place? To analyse this I have used the model of the integrated implementation by Søren C. Winther and Vibeke L. Nielsen. This model outlines three phases of the implementation; policy design, the implementation process and the results of the implementation, whereas I will be focusing on the last two phases. In the implementation process the focus is on the different actors and how their behaviour promotes or inhibitors the implementation. It means that I have been focusing on how the behaviour of the school as an organization, the school leaders, teachers and students promotes or inhibitors the work with young enterprises. I have also been focusing on the results of the implementation, and tried to see how young enterprises affects the students motivation by using four strategies to create motivation in teaching by Grepperud and Skrøvset. In my empirical studies I’ve been doing a case study with a combination of qualitative interviews and a survey. The school in the case study is chosen on the basis of its commitment to entrepreneurship and young enterprises, and may therefore illustrate as an example on how the implementation can take place. The purpose of this case study is to see if I can find factors of success in the implementation of young enterprises at the case school, which can be transferred to other schools. In addition the study will present some difficulties linked to the implementation. Some of the key findings in the study is that the actors at all levels in the implementation process affects the implementation. The most relevant findings at the case school was that the engagement for young enterprises came from the teachers, but with the support of the school leaders. The school leaders made sure of continuity and sharing of knowledge in the entrepreneurial work. In addition the teachers was relatively coherent that young enterprises is a positive method for the students at Service and samferdsel. And another promoting factor was that the students was positive to the method and had a positive interaction with the teachers. All of these factors contributes to a good result of the implementation of entrepreneurship. This is reflected by that most students experiences motivation in classes when teachers use young enterprise as an entrepreneurial method.