Community 24/7 residential services for persons with severe mental illness – effect and experiences

Abstract

Norsk sammendrag Kommunale døgnbaserte tjenester for personer med alvorlige psykiske lidelser – effekt og erfaring Bakgrunn Samarbeid mellom sykehus i psykisk helsevern og primærhelsetjenesten er vesentlig for å sikre optimal behandling og tjenester til personer med alvorlige psykiske lidelser. Dette inkluderer optimal utskrivning fra sykehus og best mulige kommunale tjenester. Det er imidlertid få studier som har undersøkt erfaringer med kommunal etterbehandling umiddelbart etter utskrivning fra psykiatrisk sykehus for å finne riktige nivå på kommunale tjenester og tilrettelagte boliger med ansatte tilsted hele døgnet med høy grad av selvstendighet for brukerne. Mål Hovedmålet med denne avhandlingen var derfor å undersøke bruk av kommunale døgntjenester som vektlegger høy grad av selvstendighet for personer med alvorlige psykiske lidelser. De spesifikke målene var å undersøke erfaringer og effekt av utskrivning til etterbehandling i kommunalt helsehus og erfaringer med å bo i tilrettelagte bofellesskap med egen fult utstyrt leilighet. Metode For å besvare forskningsspørsmålene ble det gjennomført en åpen randomisert studie (RCT) med 41 pasienter og to kvalitative studier med 13 pasienter med erfaring fra kommunal etterbehandling og 14 pasienter bosatt i tilrettelagte bofellesskap. Resultat Pasienter som ble randomisert til å bli utskrevet til kommunal etterbehandling hadde total kostnadsbesparelse på 38.5 % av spesialist- og kommunale tjenester i løpet av 12 måneder sammenlignet med ordinært forløp, men estimatet var upresist. Pasientene beskrev at oppholdet i den kommunale etterbehandlingen var likt det å bo på et hotell, med at de kjedet seg fordi det ikke var tilbud om organiserte aktiviteter inne i helsehuset. Flere fortalte at de ikke var informert på forhånd om filosofien ved helsehuset før oppholdet. De måtte derfor selv finne aktiviteter utenfor helsehuset og de sa de fikk aktiv støtte og hjelp til dette fra de ansatte. Pasientene som bodde i tilrettelagte bofellesskap med egen fullt utstyrt leilighet fortalte at de følte trygghet på grunn av tilgang til ansatte døgnet rundt. Det å ha en egen leilighet å trekke seg tilbake til ble sagt å bidra til å redusere konflikter med de andre beboerne. De fortalte om kontakt med de andre beboerne i fellesrommene, men sa de hadde liten kontakt med personer utenfor bofellesskapet. Konklusjon Overføre utskrivningsklare pasienter fra psykiatrisk sykehus til kommunal etterbehandling i helsehus kan potensielt redusere det totale forbruket av psykiske helsetjenester og kostnader. Trolig er årsaken at omfang av tjenester ble vurdert i en mer hjemlig situasjon, fordi situasjonen i helsehuset førte til at pasientene var mer selvstendige. Til tross for vektlegging av selvstendighet både ved etterbehandling i helsehuset og i bofellesskapet, var tilstedeværelse av ansatte døgnet rundt veldig vesentlig for at pasientene følte seg trygge og derfor være i stand til å opptre selvstendig.

Summary in English Community 24/7 residential services for persons with severe mental illness – effect and experiences Background Collaboration between mental health hospitals and primary care is essential to provide optimal care and services for persons with severe mental illness (SMI). This includes optimal discharge from hospitals and best possible services in primary care. However, few studies have addressed experiences with residential aftercare immediately after discharge from hospital to identify the appropriate level of primary care services and provision of sheltered housing with a high degree of independence for the users. Aim The overall aim of this study was to investigate the use of 24/7 residential community mental health services that emphasise a high degree of independence for persons with SMI. The specific aims were to investigate the experience and effect of discharge to community residential aftercare, and experience of living in sheltered housing consisting of fully equipped private apartments. Methods To answer the research questions, an open parallel group randomised controlled trial (RCT) with 41 participants and two qualitative studies with 13 persons with experience from a community residential aftercare and 14 persons living in sheltered housing were conducted. Results Patients with SMI randomized to be discharged to community residential aftercare (CRA) had a total cost saving of 38.5% on specialised and primary health care use compared to usual care for 12 months, but the estimate was imprecise. Patients stated that their stay at the CRA was similar to living in a hotel, but that they were bored due to the lack of organized in-house activities. Further, they generally stated they were not informed about the philosophy of the CRA before the stay. They had to come up with activities outside the CRA and said that they got active help from the staff to do so. In addition, persons living in a private fully equipped apartment in sheltered housing said they felt safe due to the access to the in-house staff 24/7. Having a private apartment to retire to, reduced conflicts with other residents. They mentioned contact with the other residents in the common rooms but said that they had little contact with people outside the sheltered housing. Conclusions Transferring patients ready for discharge from hospital to community residential aftercare has the potential to reduce total consumption of health care services and costs. The likely mechanism is that the level of services was determined in a more home-like setting, as the setting led the patients to be more independent. Despite the emphasis on independence in both the aftercare and sheltered homes, the presence of the staff 24/7 was very central to make the patients feel secure and, thus, able to act more independently.