| dc.description.abstract | Energisituasjonen i Norge og Europa har ført til prisøkninger på elektrisitet. På bakgrunn av dette har en begynt å se på alternativer for produksjon, samtidig som flere og flere prosjekter blir lønnsomme. Den siste tids fokus på miljøsituasjonen, med global oppvarming og utslipp av klimagasser har ikke gjort dette mindre aktuelt. I denne sammenheng har Statkraft Energi tatt frem et gammelt prosjekt. Tidlig på 1900-tallet kjøpte de fallrettigheter og grunn i Mølnelva i Beisfjord utenfor Narvik. Prosjektet har imidlertid aldri blitt realisert. Nå kan det være aktuelt. På oppdrag fra Statkraft Energi skulle energipotensialet i Mølnelva studeres, for å forsøke å finne en god utbyggingsstrategi.Det hele startet med å finne ut hvor mye vann det egentlig er i Mølnelva, og til hvilke tider det er der. For å få oversikt over dette ble NVEs målestasjon 174.3 Øvstevatn benyttet. Denne ligger like sør for det aktuelle prosjektet. Spesifikk avrenning og størrelse var ikke veldig forskjellig fra Mølnelvas, i tillegg til at nedbørsfeltet kan regnes som representativt. Måleseriene fra stasjonen ble skalert ned for å tilfredsstille Mølnelva.Ulike avveininger ble gjort for å plassere inntak og kraftstasjon. Optimal slukeevne ble beregnet til å være 1,69m3/s, installert effekt 4,06MW, årlig energiproduksjon 14,3GWh og optimal rørdiameter ble funnet til å være 0,9m. Problematikk rundt Beisfjord Vannverk blir også avklart.Det ble beregnet at kraftverket kan bygges ut med en kostnad på i underkant av 2,1kr/kWh. I dag regnes dette for et lønnsomt kraftverk. Nåverdiberegninger (7%, 35år) viser at kraftverket vil være lønnsomt med gjennomsnittlige energipriser over 18,2øre/kWh. Kraftverk i Mølnelva vil etter beregningene være økonomisk gunstig.En vil ha et inntak etablert med en gravitasjonsdam på kote 300. Herfra vil en 1000 meter lang rørgate i dagen føre vannet ned til kraftstasjonen ved kote 15. Rørgata vil de øverste 400m være utført med GUP-rør. De resterende 600 meterne benyttes det duktile støpejernsrør. Optimalt tverrsnitt på rørgata er beregnet til 0,9m. Hovedventilen vil være en kuleventil grunnet det høye vanntrykket. Turbinen vil være en vertikalt oppstilt Pelton med 6 dyser. Dette på grunn av høyere virkningsgrad på lavere last. I den størrelsesorden Mølnelva kraftverk er, vil det tjene inn investeringskostnaden. Generatoren vil ha en merkespenning på 6kV, og en ytelse på 4,5MVA. Den vil være en synkrongenerator med børsteløs magnetisering. Generatorspenningen vil bli transformert opp til nettspenningen i fordelingsnettet i hovedtransformatoren. Nettet har kapasitet for dette kraftverket alene, men det er planer for 3 andre kraftverk i Beisfjord, og da må det utvides.Kraftverket vil være vannstandsregulert etter vannstanden i inntaksbassenget. Reguleringsforholdene er tilfredsstillende. Peltonturbinens deflektorer gjør at en ikke trenger ekstra tiltak med tanke på trykkstøt.Kraftverket vil være et typisk småkraftverk, med drift hele sommeren. Om vinteren da vannstanden er lavest, vil en stenge ned og tømme rørgaten. Miljøkonsekvensene for prosjektet regnes som moderate. Det er de estetiske hensyn som vil være de vanskeligste å godta med prosjektet. En lang rørgate i dagen er et drastisk inngrep. Likevel er det ikke bortfall av uberørt naturområder, da elva allerede benyttes til vannverket, samt Statnetts 400kV-linje som passerer området. Det er omtrent 0,4km2 som blir borte med tiltaket. Kraftstasjonen vil bli liggende i bygda Beisfjord. | nb_NO |
