En kvalitativ undersøkelse av erfaringene med HAP i Nord-Trøndelag
Master thesis
Date
2018Metadata
Show full item recordCollections
- Institutt for sosialt arbeid [1433]
Abstract
Bakgrunnen for denne masteroppgaven er knyttet til min jobb som prosjektleder for Hasjavvenning i fylket jeg bor i. Oppgaven trekker frem og setter fokus på sosialarbeiderens erfaringer og opplevelser med bruken av Hasjavvenningsprogrammet (HAP) som verktøy i rusarbeidet. Problemstillingen er: Hvilke erfaringer har N-T gjort seg med HAP som hjelpeverktøy i arbeidet med rusmisbruk. I tillegg har jeg utarbeidet noen forskningsspørsmål som presiserer problemstillingen som jeg søker å finne svar på i analysen. Forskningsspørsmålene er knyttet til hvordan informantene oppfatter brukerne av Hasjavvenningsprogrammet, hvordan sosialarbeideren opplever HAP som verktøy i rusarbeidet, og hvilken betydning relasjonsbygging har i jobben med HAP.
Undersøkelsen er en kvalitativ undersøkelse, og baseres på individuelle dybdeintervju av sosialarbeider med erfaring fra HAP. Jeg valgte å bruke en temasentrert intervjuguide, for å få belyst ulike tema som jeg var interessert i. Datamaterialet som jeg fikk samlet inn er analysert med et utgangspunkt der både utsagn fra informantene og undersøkelsens teori blir brukt vekselsvis og sett i lys av hverandre. For å få en helhetlig fremstilling av temaene er presentasjon og drøfting gjort i samme kapittel.
Hensikten med denne undersøkelsen har ikke vært å evaluere arbeidet som gjøres i de ulike kommunene, og jeg sitter ikke på data som sier hva som er riktig hjelp for denne brukergruppen. Jeg har forsøkt og gitt en helhetlig forståelse av informantenes arbeidspraksis der deres beskrivelse av jobben de gjør er lagt til grunn.
Prosjektets problemstilling har mange svar, men resultatene viser at HAP oppleves som et godt og viktig verktøy i jobben med cannabisrøykeren og dens komplekse hjelpebehov. Informantene legger vekt på tjenester som er individuelt tilpasset, og en relasjon som består av ærlighet, tillit og respekt skal man klare å skape endring. For å bygge gode relasjoner må man by på seg selv, være god på samhandling med andre, både hjelpeapparat og pårørende. Pårørende må man bygge opp slik at de kan være med som en viktig brikke i endringsprosessen.