Konsekvenser i det norske nettet ved realisering av SydVest-linken

Abstract

Denne rapporten tok sikte på å utforske hvilke konsekvenser SydVest-linken kan få i det norske nettet, og spesielt på hvilke konsekvenser den vil gi for den totale overføringskapasiteten i haslesnittet.Resultatene viser at full drift av SydVest-linken forutsetter en spenningsoppgradering av linjene mellom Rød og Sylling, og at forbindelsen bør konstrueres med to omformere på 600 MW istedenfor en på 1200 MW. Spenningsoppgraderingen av Rød-Tveiten er viktig for å forhindre kritiske situasjoner ved utfall av den eksisterende linjen, men også for å hindre overlast på Sylling-Tegneby ved normal drift.Overføringskapasiteten i haslesnittet er i stor grad avhengig av responsen til TCR ene i Hasle, og om SydVest-linken realiseres blir det enda viktigere at alle enheter med dynamisk reaktiv kompensering i osloområdet konfigureres slik at det ikke oppstår situasjoner der de jobber mot hverandre.Resultatene viser også at overføringskapasiteten over AC-linjene i haslesnittet i stor grad forblir den samme selv ved full drift av SydVest-linken. I de fleste situasjoner begrenses tilgjengelig overføringskapasitet enten av linjene som utgjør haslesnittet eller av forhold i Sverige, uavhengig av om SydVest-linken er aktiv. Om det både er stor import fra Sverige og eksport fra Sørlandet, eller omvendt, vil det være en stor fordel med spenningsoppgradering fra Kristiansand til Rød. Det viste seg at nye linjer mellom Sima-Samnanger og Ørskog-Fardal kan bidra til bedre demping av effektpendlinger i haslesnittet, spesielt om Tokke-Flesaker og Flesaker-Tegneby spenningsoppgraderes. I situasjoner uten effektoverføring i SydVest-linken er det ikke et vesentlig behov for økt dynamisk reaktiv kapasitet i Tveiten. Dette betyr at denne egenskapen ved en spenningskildeomformer ikke bidrar med økt verdi i slike situasjoner.Om de totale tapene i SydVest-linken ikke overstiger 5 % vil forbindelsen i de fleste tilfeller føre til en netto reduksjon av tapene i nettet. Denne tapsreduksjonen kommer hovedsakelig Sverige til gode. Norge vil få størst tapsreduksjoner ved import fra Sverige, mens Sverige tjener mest på situasjoner med eksport fra Norge.