Teknisk/økonomisk og miljømessig analyse av fjernvarme i sammfunnsøkonomisk perspektiv

Abstract

Regjeringen har et mål om å innføre passivhusstandard innen 2020, og videre et mål om halvering av energibruk i bygninger innen 2040. En reduksjon i energi- og effektbehovet i bygninger vil ha stor betydning for varmeforsyning til bygningene. Hensyn som skal tas er privatøkonomi, samfunnsøkonomi, energimerkeordningen, og for det globale miljøet. Det er i oppgaven blitt laget en forenklet beregningsmodell for å kunne estimere godhetsindikatorer for å vurdere fjernvarme som energiforsyningsalternativ, for dagens og fremtidens bygningsmasse. Beregningsmodellen skal beregne godhetsindikatorer som gjør det mulig å sammenligne energiforsyning til dagen og fremtidens bebyggelse. I analysen blir fjernvarme til oppvarmingsformål sammenlignet med elektrisitet. Det blir analysert tre forskjellige alternativer: - Marginal energi brukt til oppvarming i Norge i dag - Ny energiutbygging i Norge til oppvarmingsformål - Ny energiutbygging i Norge til oppvarmingsformål med redusert brukstid for maks effekt Ny energiutbygging i Norge blir også analysert med redusert brukstid for å gjenspeile at effektbehovet i fremtidens bygningsmasse vil reduseres mindre enn energibehovet. Ut i fra EU- direktivet om bygningers energiytelse er det videre valgt å benytte godhetsindikatorene: - Primærenergi - Produksjon av karbondioksid - En parameter som kan defineres av nasjonale energimyndigheter En kostnadsparameter blir anbefalt som den valgfrie parameteren, og blir her de samfunnsøkonomiske beregningene. Det er valgt å vurdere samfunnsøkonomien i varmeforsyningsalternativene på en generell måte, gjennomsnittlige kostnader og verdier er derfor benyttet i beregningene. Alle verdier er uttrykt i kr/kWh. De samfunnsøkonomiske kostnadene blir funnet for forskjellige energibehov i bygninger, og for forskjellige investeringskostnader. Dette med bakgrunn i at investeringskostnader for varmesystemet i bygget synker ved redusert effektbehov. Den samfunnsøkonomiske analysen viser at for alle tre alternativene er energibehov og kostnad for varmesystemet i bygget den avgjørende faktor for hvilket alternativ som har lavest samfunnsøkonomiske kostnader. Ved lavt energibehov og høye investeringskostnader for varmesystemet i bygget er elektrisitet oppvarmingsalternativet med lavest samfunnsøkonomiske kostnader. Videre kommer fjernvarme klart best ut ved en sammenligning av primærenergi for alle tre alternativene. Selv om energimerkeordningen i Norge benytter levert energi, er det i det nye utkastet i EU til EN 15603 foreslått at det skal brukes primærenergi som indikator i energimerking av bygninger. Dersom dette blir innført i Norge vil lavt primærenergibruk belønnes gjennom energimerkeordningen, og dette vil gi en ekstra nytteverdi for fjernvarme. Også når det gjelder CO2- utslipp kommer fjernvarme vesentlig bedre ut enn elektrisitet. Klimapotensialet for dagens marginale energibruk til oppvarming er 388 g/kWh, og for planlagt produksjon i Norge vil klimapotensialet være 220 g/kWh brukt til oppvarming. For ny produksjon utgjør klimapotensialet for fjernvarme ca 20 % av totale utslippskutt Norge skal gjøre innen 2020. Varmeforsyning til dagens og fremtidens bygninger skal ha høy energieffektivitet, lite behov for primærenergi, og i tilegg være basert på energigjenvinning og bruk av fornybare energiressurser. Fjernvarme til oppvarming oppfyller alle disse kravene. I tilegg skal varmeforsyningen ha lave samfunnsøkonomiske kostnader sammenlignet med alternativ oppvarming. Klarer man å redusere kostnaden for varmesystemet i bygget ved lave energi- og effektbehov kommer fjernvarme klart best ut for alle indikatorene. Klarer man det ikke er fremdeles fjernvarme det beste alternativet for bygg med høyere energibehov enn 50-60 kWh/m2 per år. Klarer man å oppfylle et praktisk energibehov under dette må elektrisk oppvarming vurderes dersom man ikke får senket kostnaden på varmesystemet i bygget.