Ungdom og psykisk helsefremmende kompetanse - en kvalitativ validering av mental health literacy skala

Abstract

Bakgrunn: Forskning viser at til tross for at flesteparten av dagens ungdom er fornøyde med tilværelsen sliter fortsatt en høy andel av ungdomsgenerasjonen daglig med psykiske helseproblemer i større eller mindre grad. Psykiske lidelser har en høy forekomst, både nasjonalt og globalt, og medfører betydelige negative konsekvenser både helsemessig, sosialt og økonomisk. Psykiske problemer og lidelser har ikke bare store konsekvenser for enkeltindividet, men også familier, venner og samfunnet som helhet blir påvirket i ulik grad. Økt kunnskapsnivå omkring psykisk helse, og ikke minst å sikre riktig kompetanse om hvordan man skaffer til veie, oppfatter og benytter seg av helseinformasjon vil kunne virke positivt i det helsefremmende arbeidet. Om man styrker enkeltindividets og samfunnets kunnskap om hvilke determinanter som virker positivt inn på den psykiske helsen vil man kunne bedre evnen til å ta helsefremmende valg. Vi vet i dag en hel del om hvilke faktorer som påvirker psykisk helse både i positiv og negativ retning, men det har vært utført lite forskning på befolkningens kunnskap omkring hvordan man skaffer til veie helseinformasjon, hvordan det leses og forstås, og ikke minst i hvilken grad man er i stand til å nyttiggjøre seg av kunnskapen. Metode: Denne kvalitative studien baserer seg på et semistrukturert fokusgruppeintervju med norsk ungdom fra videregående skole. Utvalget bestod av totalt ni informanter, fordelt på seks jenter og tre gutter i aldersgruppen 16 til 20 år. Forskningsspørsmål som har blitt stilt i denne studien handler om hvorvidt mental health literacy skala måler ungdoms psykisk helsefremmende kompetanse. Studien har til hensikt å finne ut om skalaens utsagn er relevante for å fremme egen og andres psykiske helse. Resultat og konklusjon: Målet med undersøkelsen var å finne ut om mental health literacy skala er utviklet på en slik måte at den måler kunnskap om determinanter for positiv psykisk helse. Undersøkelsen hadde også som mål å finne ut om noen av spørsmålene burde vært formulert på en annen måte, om noen var overflødige og burde vært strøket, og om skalaen manglet spørsmål som ungdom selv mente var relevant med tanke på å ta vare på sin egen psykiske helse. Studien er liten og med et lite utvalg, og funnene kan ikke dermed direkte generaliseres til hele populasjonen. Studien indikerer likevel at mental health literacy skala er et valid og reliabelt vurderingsverktøy for å måle kunnskap om positiv psykisk helse.

Background: Research shows that despite the fact that most of today's youth are happy with their lives, a high proportion of the youth generation still struggles to a greater or lesser extent with daily mental health problems. Mental disorders have a high incidence, both nationally and globally, and cause significant negative consequences both health, social and economic. Psychological problems and disorders have not only major consequences for the individual, but also families, friends and society as a whole are affected to different degrees. An increased level of knowledge about mental health, and not least to ensure proper competence in how to obtain, perceive and use health information may be beneficial in the health promotion work. Strengthening the individuals and societies knowledge of the determinants that have a positive impact on mental health will improve the ability to take health-promoting choices. Today, we know a lot about the factors that affect mental health both positively and negatively, but little research has been done on the populations knowledge about how to provide health information, how it is read and understood, and not least the degree to which you are able to utilize the knowledge. Methods: This qualitative study is based on semi-structured focus group interviews with Norwegian youth from high school. The committee consisted of a total of nine informants, divided between six girls and three boys in the age 16- 20 years. Research questions that have been asked in this study are about whether the mental health literacy scale measures adolescence mental health promotion skills. The purpose of the study is to determine whether the scales statements are relevant to promoting the mental health. Results and conclusion: The aim of the study was to determine if the mental health literacy scale has been developed in such a way that it measures knowledge of determinants of positive mental health. The survey also aimed to determine if any of the questions should have been formulated differently, if any were superfluous and should have been deleted, and if the scale lacked questions that the youth considered relevant with regard to taking care of their own mental health. The study is small, with a small selection, and the findings can`t therefore be directly generalized to the entire population. The study nevertheless indicates that the mental health literacy scale is a valid and reliable assessment tool for measuring knowledge about determinants of positive mental health.