Keisersnitt i Helse Nord i perioden 2013-2015 - En analyse av variasjonen i keisersnittfrekvens innen Helse Nord i perioden 2013 – 2015 med et spesielt fokus på fødeavdelingen ved Universitetssykehuset Nord-Norge, Harstad

Abstract

Bakgrunn Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler en forekomst av keisersnitt mellom 5-15 %. Globalt er det store variasjoner og andelen er økende. Innad i Helse Nord er det stor variasjon i keisersnittfrekvens og alle fødeavdelingene ligger over den anbefalte grensen. Hensikt Målet med studien var å undersøke variasjonen i keisersnittfrekvens i Helse Nord med ekstra fokus på Universitetssykehuset Nord Norge (UNN) i perioden 2013 – 2015, etter at regionen innførte de nye seleksjonskriteriene (2012). Materiale og metode Metoden er retrospektiv studie som analyserer forekomst av keisersnitt. Aggregerte data fra medisinsk fødselsregister (MFR) brukes og inkluderer 14 743 fødsler. Individdata data fra 1 065 kvinner som fødte ved UNN Harstad er beskrevet. Tall fra MFR er analysert med Pearson Chi-Square Test og relativ risiko. Materialet fra UNN Harstad er analysert i SPSS® Resultater I Helse Nord varierte keisersnittfrekvens fra 15,4 % - 21,5 %, hvor fødeavdelinger i Nordland har signifikant lavere forekomst enn Troms og Finnmark. Kvinner bosatt i opptaksområdet til Nordlandssykehuset (NLSH) Bodø har lavest sannsynlighet for å føde med keisersnitt. UNN Harstad lå høyest i frekvens og vi fant at risikoen for keisersnitt økte signifikant med økende alder og kroppsmasseindeks (KMI). Førstegangsfødende som starter fødselen med induksjon og fødende med tidligere keisersnitt har høyere keisersnittfrekvens enn andre grupper gravide. Relative indikasjoner for keisersnitt, som langsom framgang, er ofte brukt. Konklusjon Fødeavdelinger med samme seleksjonskriterier har signifikante forskjeller i keisersnittfrekvens. Vesentlige forskjeller i pasientkarakteristika kan antagelig ikke forklare ulikhetene, men kulturforskjeller og ulik håndtering av relative indikasjoner for keisersnitt kan være medvirkende faktorer. God ivaretagelse av førstegangsfødende, endret håndtering av langsom framgang, samt tiltak for å redusere forekomst av gjentatt keisersnitt bør vurderes. Relevans Studien gir et bilde av keisersnittfrekvensen i Helse Nord og er nyttig informasjon for ledere og andre interesserte i regionen. Den økende frekvensen keisersnitt er bekymringsfull og informasjon om hvilke kvinner som har størst risiko for å ende fødselen med keisersnitt er relevant for fødselshjelpere og kvinnene selv.

Background The World Health Organization (WHO) recommends a rate of caesarean sections (CS) between 5 -15%. Globally there are large variations and the proportion of CS is increasing. In Northern Norway there are significant variations in CS rate and all birth places are above the recommended limit. Purpose The purpose is to describe the variation in CS frequency within the Northern Norwegian health region and explore factors associated with CS at the University Hospital of North Norway (UNN) Harstad (2013 – 2015). The study focuses on the period after the region had introduced the new selection criteria (2012). Material and method Retrospective study that looks at the use of CS. Aggregated data from the medical birth register (MFR) is used and 14 743 births are registered. Individual data from 1 065 females giving birth at the UNN Harstad is then studied. Data from MFR is analyzed with Pearson Chi-Square Test and relative risk. The material from UNN Harstad is analyzed in SPSS® Results There is a variation in the CS frequency between delivery units, and the units in Nordland County have a significantly lower CS frequency. Women living in the admission area of Bodø hospital have the lowest risk of CS. At UNN Harstad the caesarean frequency was 21. 5 %. Age and body mass index (BMI) was associated with higher odds for CS. First time mothers with induced labour and woman with previous CS were more likely to have CS. Relative indications for CS, such as prolonged labour, were often used. Conclusion Maternity units with the same selection criteria have significant differences in CS frequency. Differences in patient characteristics can hardly explain fully these variations. Cultural differences and different handling of relative CS indications may be contributing factors. Improved care of nulliparous, procedures for slow progress during labor and effort to reduce CS in the prior CS group may be beneficial and should be focused on. Relevance The study provides a picture of frequency CS in in Northern Norway and is useful information for leaders and other interested. The increasing rate of caesarean section is worrying and information about which women that is at the greatest risk of ending birth with caesarean section is relevant to obstetricians.