Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorKanstad, Terje
dc.contributor.authorKnutsdatter, Sol Marlene
dc.date.accessioned2018-10-15T14:01:24Z
dc.date.available2018-10-15T14:01:24Z
dc.date.created2018-06-11
dc.date.issued2018
dc.identifierntnudaim:18853
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2568088
dc.description.abstractAlkalireaksjoner er en langtidseffekt forårsaket av en volumutvidelse av betongen. Dette gir tilleggskrefter i armert betong i samme grad som egenvekt og nyttelast virker på konstruksjonen. Alkalireaksjoner kan føre til opprissing og følgeskader på betongkonstruksjoner, og er spesielt observert på brukonstruksjoner som ble bygget på 1950 og 1960 tallet. Tromsøbrua var den første fritt frambyggbrua i Norge med et hovedspenn på 80 meter, forbundet sammen med en østre- og vestre viadukt. Brua stod ferdig bygget i 1960. Overbygget består både av en platebru som spenner over enkle betongsøyler og en bjelkebru, bestående av to T-bjelker, som spenner over søylepar. Brua dimensjoneres etter tidligere standard NS 3473:2003 i samsvar med håndbøker fra Statens vegvesen. Det er i denne oppgaven kun den vestre viadukten som har blitt vurdert, hvor brua er modellert i FEM-programmet Robot. Bruas kapasitet er kontrollert i bruddgrensetilstand. Alkalireaksjoner er en kjemisk-fysisk prosess som oppstår ved at alkalier i sementpastaen reagerer med alkalireaktive bergarter i tilslaget. Reaksjonsproduktet som dannes er en alkaligel, som har den egenskapen at den tiltrekker seg vann og begynner å svelle. Beskrivelsen av tilstanden til Tromsøbrua baseres på egen befaring, i tillegg til inspeksjonsrapporter hvor kloridinnhold og rissvidder er analysert. Det ble i tillegg gjennomført en strukturanalyse av deler av brua i 2011, hvor det ble observert skadelige og rissdannende alkalireaksjoner i betongen. Det er observert markante krakeleringsriss i søylene og i brubjelken. I søyletoppene er det målt riss med rissvidder opp mot 3 mm. I tillegg er det observert fuktige områder i bruoverbygget og på den massive delen av søylen. Fuktighet er et viktig element for at det skal kunne oppstå alkalireaksjoner. Ut i fra en 3D skanning av vestre viadukt er ekspansjonen av bruoverbygget antatt å ha en promille på 0.5. Kapasiteten i bruddgrensetilstanden er ikke tilstrekkelig for alle tverrsnitt etter trafikklasten Bk10/50. Platebrua overskrider momentkapasiteten med henholdsvis 26 % og 14 % i felt og over støtten, mens bjelkebrua har en utnyttelsesgrad på 99 % og 96 % i støttemomentene. Her ligger feltmomentene godt under momentkapasiteten. Så her er det muligheter for momentomlagring. Skjærkapasitet overskrides med 48 % for platebrua, mens for bjelkebrua er utnyttelsesgraden kun 64 %. Med påføring av ASR-lasten økte både felt- og støttemomentene for platebrua, som ga en økning på 8 % og 13 %. Som gir kritiske verdier for platebrua. Påvirkningen på bjelkebrua ga en økning i felt med en gjennomsnittsverdi på 25 % mens de kritiske støttemomentene ble redusert med henholdsvis 14 % og 7 %. For platebrua kom én av de tre overskredne aksene seg under skjærkapasiteten på grunn av ASR-lasten, men overskridelsen er fremdeles høy for de resterende. For bjelkebrua er det liten endring i skjærkraften ved påføring av ASR-lasten, og aksene ligger godt under kapasiteten. For å oppsumere er verdiene fra platebrua kritisk i forhold til tverrsnittets kapasitet både for momentet og skjærkraften. Bjelkebrua derimot ligger i faresonen for overskridelse i støttemomentene før ASR-lasten tilføres, men dette forbedres med ASR-lasten. Ellers er kapasiteten tilstrekkelig for feltmomentene og skjærkraften i bjelkebrua.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.subjectBygg- og miljøteknikk (2-årig), Konstruksjon
dc.titleBeregning og oppfølging av eksisterende bruer med betydelig skadeomfang
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel