Prosessbeskrivelse av et pukkverk - en kostnads- og optimaliseringsstudie

Abstract

Hva koster det egentlig å produsere et tonn pukk? Dette er viktig informasjon for en pukkprodusent. Ved hjelp av NTNUs kostnadsmodell er selve knusekostnaden for Franzefoss pukkverk i Vassfjell beregnet. For en tretrinnsknust masse i et stasjonært anlegg med årlig produksjon rundt 600 000 tonn, ligger knusekostnaden på 18.24 kr fordelt på 5.11 kr/tonn i primær, 5.76 kr/tonn i sekundær og 7.37 kr/tonn for tertiærtrinnet. I 2017 hadde anlegget en totalproduksjon på over 1.2 millioner tonn. For å få dette til måtte Franzefoss leie inn mobilknusing fra eksterne leverandører for å spe på produksjonen. Mobilknusing er dyrt å leie og gjennomsnittsprisen for et grovknust materiale ligger på 22.06 kr/tonn basert på tall fra de to siste årene i Vassfjell. Vil det i lengden være gunstig å benytte innleid mobilknusing til en så stor ekstraproduksjon i anlegget, eller vil det være mer gunstig å investere i en egen mobilknuser? Som med de fleste andre ting her i verden er det i det lange løp bedre å eie enn å leie. Det bør derfor brukes tid på å vurdere og gjennomføre en omfattende beregning av nødvendig bruk av en mobilknuser i det stasjonære verket. Jo tidligere i en produksjonsprosess dette blir avklart, jo større avkastning vil en eventuell investering gi. Det strider likevel mot målet om en lean produksjon å investere i en mobilknuser dersom den er mye inaktiv. Da vil knuseren fungere som en verdi som gjemmes bort i lagring. Valget mellom innleie og selveie er derfor en kompleks problemstilling som videre bør utredes gjennom detaljerte kostnadsberegninger.

Å gjennomføre prosessanalyser av verket i et simuleringsverktøy kan være en kostnadsbesparende prosess. En slik analyse kan optimalisere driften med tanke på kvalitet og kvantitet. Ved hjelp av AggFlow ble det konkludert med at driften i Vassfjell kan maksimeres ved å øke kapasiteten inn i det stasjonære verket per time fra 400 tonn til 436 tonn. Dersom man i tillegg justerer CSS på tertiærknuseren vil resultatet bli mindre finstoff og en høy andel av det mest ønskede 8/11-produktet.

Som en basis i kartleggingsarbeidet av verket ble det utarbeidet et nytt flytskjema for anlegget. Dette er brukt som grunnlag både for kostnadsmodellen og prosessanalysene som er gjennomført.