Show simple item record

dc.contributor.advisorSkonhoft, Anders
dc.contributor.authorDomben, Magnus Vrenne
dc.contributor.authorJohnsen, Vetle Bjøringsøy
dc.date.accessioned2018-10-01T08:13:03Z
dc.date.available2018-10-01T08:13:03Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2565368
dc.description.abstractFormålet med denne oppgaven er å kartlegge det bio-økonomiske fotavtrykket til den norske lakseproduserende oppdrettssektoren, og undersøke hvilke effekter en produksjonsøkning har på innsatsfaktorene de benytter. For å undersøke denne problemstillingen benytter vi en interaksjonsmodell for pelagisk fisk og rovfisk fra havet, for å se hvordan den eksogent bestemte bestanden av oppdrettslaks påvirker de ville fiskeartene. Videre benytter vi verdier på oppdrettslaks, fôringsfaktor, andel plante- og fiskemateriale i tørrfôret, laksedødelighet, pelagisk fettinnhold og utnyttelsesgrad av fiskeolje til å beregne laksesektorens estimerte soyaog fôrfiskeforbruk i dag. Deretter benytter vi de samme variablene og predikerer forbruket av soya og fisk på bakgrunn av vekstutsiktene i SINTEFs perspektivmelding «Verdiskapning basert på produktive hav i 2050». Vi finner ut at lakseproduksjon, gitt av konsesjoner, påvirker de ville fiskebestandene i havet negativt. Økt etterspørsel etter pelagisk fisk fra laksesektoren reduserer den pelagiske fiskebestanden, noe som igjen reduserer mattilførselen, og derav bestanden, til den ville rovfisken. Produksjonen av oppdrettslaks medfører også en alternativkostnad ved at store mengder billig pelagisk matfisk, til menneskelig konsum, i stedet for blir brukt til fôr for en mindre mengde dyr oppdrettslaks. Denne negative alternativkostnaden øker når produksjonen blir større. I beregningene våre finner vi ut at den estimerte pelagiske fiskemengden som går med i oppdrettsproduksjonen, med dagens verdier, blir nesten det dobbelte av det som faktisk produseres av laks. Dette gir en vesentlig høyere FIFO-koeffisient enn det som rapporteres fra de store fôrprodusentene i dag, som følge av antakelsene vi har gjort om fôrproduksjon. I fremtiden vil mesteparten av det som fanges av verdens pelagiske småfisk gå til oppdrettsnæringen, og for én av vekstutsiktene vil det predikerte forbruket i 2050 være større enn dagens høsting. I tillegg finner vi, i det samme tilfellet, at det predikerte soyakonsumet vil benytte 1 686 504 milloner hektar land i lakseproduksjonen, noe som tilsvarer nesten det dobbelte av Norges dyrkbare landområder. I dag har det kommet nye substitutter til innsatsfaktorene som benyttes av laksesektoren. Hvor godt disse fungerer og hvordan de påvirker laksens kvalitet og miljøet er usikkert. Det er derimot tydelig at den voksende laksenæringen ikke kan ha den samme innsatsfaktorbruken og dødeligheten som i dag, i tiden fremover.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNTNUnb_NO
dc.titleEffektene av en voksende laksenæring - En teoretisk oppgave om interaksjon mellom ville fiskearter og en eksogent gitt laksebestandnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200nb_NO
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Økonomi: 210::Samfunnsøkonomi: 212nb_NO
dc.source.pagenumber60nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record