| dc.description.abstract | Dagslyssensorer er et energibesparende tiltak i bygninger som skal redusere den kunstige belysningen etter innkommende dagslys. En forutsetning for at styringen skal kunne føre til energibesparelse er at dagslystilgangen i bygningen er god store deler av arbeidsdagene gjennom året. Sensorene blir i dag installert sammen med bevegelsessensorer i nye bygninger eller ved oppgradering av lysanlegg, som oftest uten noen forundersøkelser.
Hensikten med dette masterprosjektet er å vurdere energisparepotensialet i ulike type bygninger med dagslyssensorer og vurderer komfortforholdene for brukere i disse bygningene Det skulle utføres energi- og effektmålinger på lyskursene i Abels hus og Trondheimsporten, i tillegg til spørreundersøkelser som omhandlet brukerens komfort i Abels Hus. Måleutstyret på Trondheimsporten måtte tas ned på grunn av forstyrrelser på resten av bygningens styresystem, og det ble derfor ingen måledata som kunne benyttes til videre analyse fra denne bygningen.
Energi- og effektmålingene ble utført i 3.etg i C-blokken på Abels hus og resultatene viser en total energibesparelse på 58,2 % sammenlignet med at lysanlegget hadde stått på for fullt over arbeidsdagene (kl. 0745 1715). Av denne besparelsen står konstantlys-styring (dagslys) for ca. 16,9 % og bevegelsessensoren for ca. 41 %. Resultatene fra spørreundersøkelsen tyder på at brukerne legger merke til styringen, men de opplever den ikke som en stor ulempe. Enkelte opplever at tenningen av armaturen er mer brå enn neddimmingen.
Statiske simuleringsverktøy er de mest utbredte i prosjektering av lys og dagslys. Disse simuleringsverktøyene beregner dagslyset ut fra en konstant overskyet himmel. Denne vurderingsformen vil ikke vise hvordan lyset er inne i rommet til enhver tid, fordi den blant annet ikke inkluderer sollys og bruk av solskjerming. For å kunne estimere energibesparelsen og optimalisere bygningers dagslystilgang bør prosjekteringen ta i bruk dynamiske simuleringsverktøy som inkluderer reelle værdata og himmelforhold.
I prosjektets oppstartsfase var det også tenkt å foreslå beregningsmetodikk for dagslystilgang i bygninger, ved å gjennomføre dynamiske simuleringer (CBDM) i Daysim. På grunn av manglende veiledning i simuleringsverktøyet ble det ikke mulig å gjennomføre. I stedet ble det utført en undersøkelse for å finne ut hvordan dynamiske vurderinger kan inkluderes i prosjektering av dagslys.
I denne undersøkelsen ble prosjekterende av lys i rådgivende bransje kontaktet. Resultatene viser at det finnes få dynamiske verktøy på dagens marked. Verktøyene forutsetter gode forkunnskaper og forståelse av lysets egenskaper. I tillegg er simuleringstiden betydelig høyere enn for statiske simuleringsverktøy.
For å kunne estimere en mer nøyaktig energibesparelse ved å utnytte dagslyset bør det inkluderes krav om mer dynamiske beregninger i Byggteknisk forskrift (TEK). For å få innført CBDM i dagens prosjektering bør det inkluderes i et allerede utbredt statisk simuleringsprogram på det Europeiske markedet. I tillegg bør det innføres separate reduksjonstall for ulike styringsprinsipp i SN/TS 3031. Reduksjonstallet i dag skiller ikke på separat eller kombinert styring av dagslys og bevegelse | |
