Enslige mindreårige asylsøkeres konstruksjon og opprettholdelse av mening på asylmottak - En kvalitativ studie av enslige mindreårige asylsøkeres opplevelse av mestring og mening i norske asylmottak

Abstract

I denne masteroppgaven belyses det hvordan enslige mindreårige asylsøkere (EMA) mellom 15 og 18 år opplever mestring og mening i hverdagen på asylmottak. Følgende problemstilling vil bli adressert Hva fremstår som avgjørende faktorer for enslige mindreåriges konstruksjon av mening på asylmottak, og hvordan håndterer de sin nye hverdag? Datamaterialet i oppgaven er samlet inn gjennom individuelle semi-strukturerte intervju med seks enslige mindreårige asylsøkere, samt tre ansatte ved et asylmottak i MidtNorge. Denne oppgaven er en del av et større prosjekt ved NTNU Samfunnsforskning AS, og hovedprosjektet er ett oppdrag finansiert av Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS). Datamaterialet som er samlet inn i denne oppgaven, er derfor også en del av dataene i hovedprosjektet. I forkant av presentasjon og drøfting av funn presenteres en bakgrunnsforståelse av enslige mindreårige asylsøkere som en gruppe i den norske konteksten. Det har generelt vært en nedgang av enslige mindreårige som søker asyl i Norge, det har derimot vært en økt bruk av antall tidsbegrenset oppholdstillatelse for enslige mindreårige fra Afghanistan (Bufdir, 2018). Salutogenese blir løftet frem som et teoretisk rammeverk for oppgaven, her inngår også teori om risiko, resiliens og mestring. Constructing grounded theory presentert i Charmaz (2014) ble brukt som en systematisk fremgangsmåte for innsamling og analysering av data. Mine funn viste at (1) opprettholde kontinuitet og kjente aktiviteter, (2) læring og tilpasning, (3) innta et positiv syn, (4) søke distraksjon, (5) selvstendighet, og (6) mistillit ble identifisert og som viktige mestringsstrategier. Her ble blant annet mistillit betegnet som en beskyttende mestringsstrategi for dem med midlertidig oppholdstillatelse. Dette ble sett i sammenheng med at de måtte bytte mottak ofte, og det å etablere meningsfulle relasjoner med de ansatte derfor ikke var hensiktsmessig. Utover dette ble derimot skolen sett på som en viktig arena for å styrke ungdommenes ressurser og relasjoner. Videre belyses problematikken rundt at flere av de EMA med midlertidig oppholdstillatelse flykter fra mottaket. Det å flykte fra mottaket ble karakterisert som den eneste måten å ta kontroll over en håpløs situasjon. Avslutningsvis blir det drøftet hvordan hverdagslivet ser ut der politikken treffer bakken. Det blir fremhevet hvordan bruk av midlertidig oppholdstillatelse kommer i konflikt med barns rettigheter slik den er nedfelt i De forente nasjoners (FNs) barnekonvensjon (Barne- og familiedepartementet, 2003).

This master thesis has examined unaccompanied asylum-seeking children (UASC) (aged 15- 18 years) coping strategies and their constructing of meaning in everyday life at a Norwegian reception center. Following research problem has been explored What is emerging as crucial factors for unaccompanied minors construction of meaning in reception centers, and how are they coping with their new life? A qualitative methodology was adapted in the research, where individual semi-structured interviews were conducted with six unaccompanied minors, as well as three professionals workers at a reception center in Norway. This task is a part of a project done in collaboration with NTNU Samfunnsforskning AS. The main project are contract research funded off Norwegian Organization for Asylum seekers (NOAS). The data conducted in this thesis is therefore also a part of the data in the main project. Unaccompanied minors are children and young people under the age of 18 seeking asylum, separated from both parents or their primary caregiver (UDI, 2017A). There has been an increased attention to unaccompanied minors in the Norwegian context, much do to the increase of temporary residence permit to youngsters from Afghanistan (Bufdir, 2018). This has resulted in an increased waiting period, and that several unaccompanied minors have fled from the country in hope of a better life. In this thesis I focus on the resilience and resources of the unaccompanied minors, and the theory of salutogenesis, resilience and coping are illuminated. Constructing grounded theory is used as a systematic method for collecting and analyzing the data. This represent a method where the researcher is going back and forth between data and analysis using comparative methods (Charmaz, 2014). The results identified six coping strategies. They are as following (1) maintaining continuity and familiar activities, (2) learning and adjustment, (3) adopting a positive outlook, (4) distraction, (5) independent and (6) distrusting. Furthermore, my findings illustrate that school and education is important for the youngsters coping and construction of meaning. The findings also highlights the problem where several UASC with temporary residence fleeing from both the reception, and Norway in hope of a better life in central Europe. In conclusion I discuss how the findings especially shows the political consequences of a strict asylum policy. I further emphasize how the use of temporary residence for children violates the convention on the Right of the Child (Barne- og familiedepartementet, 2003).