Non-completion of upper secondary education and disability pensions in young adulthood: The matter of individual and contextual characteristics
Abstract
Frafall fra videregående skole og uførepensjon i ung voksen alder: betydningen av individuelle og kontekstuelle faktorer
Avhandlingen retter søkelyset på betydningen av individuelle sosiodemografiske faktorer og familie- og bostedskontekstuelle forhold for gjennomføring av videregående skole og risikoen for uførepensjon i ung voksen alder.Funnene i avhandlingen presenteres i tre ulike studier, samt et supplement. De to første studiene (I og II), og supplementet, bygger på et 30 % randomisert og nasjonalt representativt utvalg av Norges befolkning i alderen 21-40 år i 2010 (N = 395,514). Datamaterialet er hentet fra Statistisk sentralbyrås populasjonsregistre. Den tredje studien (studie III) tok utgangspunkt i en gruppe unge voksne (N = 928) i alderen 18-40 år som deltok på arbeidsrettet rehabilitering i perioden 2003-2009. Alle studiene som inngår i avhandlingen har en kvantitativ tilnærming og benytter, i tillegg til konvensjonelle logistiske regresjonsanalyser, flernivå-modeller med forklaringsfaktorer på individ, familie- og bostedsnivå.I samsvar med tidligere studier viser resultatene fra doktorgradsarbeidet en markant økning i risiko for å motta tidlig uførepensjon blant ungdommene som ikke fullfører videregående skole. Det ble estimert at 83 % av den norske befolkningen som mottar uførepensjon før fylte 40 år ikke har fullført videregående utdanning. Funnene avdekker flere familierelaterte faktorer og forhold i lokalsamfunnet som assosieres med både frafall fra videregående skole og mottak av uførepensjon i ung voksen alder. Studiene vektlegger spesielt betydningen av foreldrenes utdanningsnivå, foreldrenes arbeidsuførhet og familiestruktur gjennom oppveksten. Det er store geografiske forskjeller i Norge på både skolefrafall og tidlig uførhet. Sosioøkonomiske forhold i hver enkelt kommune påvirker sammenhengen mellom skolefrafall og risiko for tidlig uføre. De kontekstuelle forholdene (knyttet til familiesituasjon og geografisk bosted) slår ulikt ut mellom ungdom som fullfører og ungdom som ikke fullfører videregående utdanning. For unge voksne uten fullført videregående utdanning, øker risikoen for tidlig arbeidsuførhet i takt med økt sosioøkonomisk status i deres bostedskommune. Funnene i avhandlingen støtter opp under behovet for forebyggende tiltak rettet mot familier og oppvekstmiljø i arbeidet med å forhindre skolefrafall og tidlig arbeidsuførhet. Det trengs mer forskning rettet mot det komplekse samspillet mellom unge mennesker, deres familier og lokalsamfunnet. Denne kunnskapen vil ha stor nytteverdi for framtidig folkehelsearbeid.