| dc.description.abstract | Hensikten med denne oppgaven er å finne muligheter en norsk gård har for å oppgraderes til et mer fremtidsrettet og miljøvennlig bygg. Av alle bygg i Norge er det mange som er tilknyttet landbruket, i tillegg er mange av de eldre og dårlig isolerte. En gård består også ofte av flere bygninger. Dette gir et potensiale for å undersøke mulige tiltak som kan være aktuelle å anvende.
Gården Kummen i Skjåk består av et større grisefjøs, bolighus og garasje, bygd på ulike tidspunkt fra 50-tallet til i dag. Det benyttes avtrekksventilasjon med ventiler i fjøset, og naturlig ventilasjon i huset. Et flisfyringsanlegg med tilhørende vannbårent system dekker oppvarmingsbehovet, mens strøm fra nettet dekker det elektriske. For å finne ulike energieffektiviseringstiltak og fornybare energiforsyningssystem blir gården bygget opp som en modell i simuleringsprogrammet IDA-ICE. Tre ulike caser med tiltak simuleres for å redusere energibehov, og for å undersøke muligheten for å bli et nullutslippsbygg (ZEB).
De ulike casene har installerte solcellepanel på takoverflatene, i forskjellige størrelser. Case 1 benytter konvensjonelle tiltak som tetting, utskifting av vinduer og belysning. Sistnevnte tiltak med to ulike typer LED-belysning i hver sin simulering. I Case 2 er det ønskelig å redusere oppvarmingsbehovet, ved hjelp av etterisolering av tak og vegger, tetting og reduksjon av kuldebroer og utskifting av dører og vinduer. Denne modellen har det minste solcelleanlegget. Siste case fokuserer på reduksjon av det elektriske forbruket med LED-belysning og forbedret lysstyring. I tillegg kjøres en ekstra simulering med reduksjon av brukstid for basseng. Det er i Case 3 simulert det største solcelleanlegget.
Resultatene viser at tetting og etterisolering gir liten reduksjon i oppvarmingsbehovet, i tillegg er det av de dyreste tiltakene. Dette er henholdsvis på grunn av lekkasje gjennom ventiler, og det store arealet på fasaden. Det er derfor ikke et aktuelt tiltak å gjennomføre her. Total energibesparelse er størst i Case 3, og deretter Case 1. Nåverdimetoden viste at det ved gitt levetid og renteverdi ikke ville være lønnsomt med tiltakspakkene, med unntak av den siste simuleringen i Case 3.
Det er satt opp fem ulike ambisjonsnivå innen ZEB. Dette innebærer å se på utslipp tilknyttet drift, der ulike prosentandeler av bruken av utstyr er utelatt fra regnskapet. Dersom alt av utstyrsbruk er utelatt oppnår alle de fem scenarioene målet, med unntak av Case 2. Hovedgrunnen til dette er at tiltakene ikke er tilstrekkelige nok, og at det ikke blir generert nok strøm til å kompensere for utslippene. Den siste simuleringen av Case 3 har muligheten til å oppnå ZEB-O ÷20%EQ, som er det høyeste nivået oppnådd. Det er viktig å legge til grunn at tiltaket på svømmebassenget bare er gjeldende for denne gården, og ikke et tiltak som vanligvis er gjennomførbart.
For å oppnå et nullutslippsnivå er det mest lønnsomt å fokusere på tiltak som reduserer elektrisitetsbehovet. Det er lettere å kompensere for disse utslippene, da det har en høyere andel g CO2-ekv./kWh enn oppvarmingsforbruket. | |
