Norsk kalkulasjonspraksis - anno 2018

Abstract

Denne studien er motivert av både kritikken av tapte relevans (relevance lost-debatten) av tradisjonelle økonomiske styringsverktøy, og av at det har vært få studier av kalkulasjonspraksis i store norske industribedrifter siden studien til Bjørnenak (1994c). Resultatene viser at tradisjonelle økonomistyringsverktøy som bidrag- og selvkostkalkulasjon fortsatt har solid fotfeste i store norske industribedrifter. Den rapporterte andelen direkte kostnader har økt sammenlignet med tidligere studier, og andelen indirekte kostnader er i gjennomsnitt langt lavere enn for de direkte kostnadene. Disse resultatene kan virke overraskende i lys av kritikken av tapte relevans. Videre er bidragsmetoden fortsatt den dominerende. Siden en overveiende majoritet av bedriftene er ordreproduserende, synes prissetting basert på denne metoden å være foretrukket. I tillegg finner studien at bruken av kalkulatoriske kostnader er relativt utbredt.