| dc.description.abstract | I Bane NOR, som i resten av bygg- og anleggsbransjen, gjennomføres arbeid i stadig større grad gjennom prosjekterorganisering og prosjektene blir stadig mer komplekse. Det er større grad av mangfold i type elementer, og det oppstår gjensidig avhengighet mellom stadig flere elementer i prosjektene. Dermed er det et behov i Bane NOR for retningslinjer for hvordan kompleksitet kan kartlegges og håndteres, slik at de negative effektene blir minst mulig. Etter avtale med Bane NOR skal det gjennom denne masteroppgaven utarbeides en veileder for kartlegging av kompleksitet i Bane NORs prosjekter.
Fordelen med denne veilederen, sammenlignet med andre rammeverk og retningslinjer, er at den er utviklet spesielt for jernbane og inkluderer erfaringer fra norsk ekspertise, samt at den har en praktisk tilnærming slik at den straks kan tas i bruk som et hjelpemiddel til prosjektstyring i Bane NOR. Veilederen er en frittstående del av masteroppgaven. Den inneholder tilstrekkelig informasjon om kartleggingen slik at det ikke er nødvendig for brukere å lese masteroppgaven for å ta veilederen i bruk.
For å ha et teoretisk og erfaringsbasert grunnlag for utvikling av veilederen ble en kvalitativ tilnærming valgt. Først ble en litteraturstudie gjennomført for å få oversikt over eksisterende kunnskap om kompleksitet i prosjekter. Tre artikler inklusiv deres rammeverk med relevans for utvikling av en Bane NOR-veileder, ble identifisert. De tre rammeverkene har utgjort det teoretiske grunnlaget, og har vært viktig inspirasjon i oppbygning og strukturering av veilederen. Videre ble det gjennomført dybdeintervjuer med prosjektledere og prosjektstyrere i Bane NOR for å undersøke deres erfaringer med kompleksitet. Den transkriberte teksten fra intervjuene ble analysert ved hjelp av stegvis-deduktiv induktiv metode og funnene ble sett i sammenheng med de tre identifiserte rammeverkene. Disse to delstudiene styrket veilederens relevans og pålitelighet, ved at rammeverkene ga tilgang til teoretisk kunnskap som ble underbygget av norske erfaringer fra jernbanebransjen.
For å avgjøre hvilke momenter som burde inngå i veilederen ble de kilder til kompleksitet informantene beskrev, vurdert i forhold til hvilke kategorier fra de tre rammeverkene de passet inn i. Den første kategorien i veilederen er teknologisk kompleksitet som består av underkategoriene oppgave, erfaring og teknologisk usikkerhet. Den andre kategorien, organisatorisk kompleksitet, omfatter underkategoriene størrelse, dynamikk, prosjektstyring og -ledelse, intensitet, anleggsområde, ressurser og organisatorisk usikkerhet. Den tredje og siste kategorien, kompleksitet fra omgivelsene, består av underkategoriene kontekst, interessenter og usikkerhet i omgivelsene. Videre har hver av underkategoriene flere karakteristikker som inngår i kartleggingen.
Bane NORs veileder inneholder først en kort innføring i kompleksitet og forklaring av hvordan veilederen bør brukes i praksis. Det er lagt ved en mer inngående beskrivelse av hver kategori og underkategori. Selve kartleggingen foregår ved en systematisk gjennomgang og vurdering av hvilke av de angitte karakteristikkene som er aktuelle i gjeldende prosjekt. Tilhørende hver av karakteristikkene er det også et spørsmål, som skal gi klarhet i hva som etterspørres og som skal bidra til refleksjon. Ved noen av karakteristikkene er det angitt forslag til tiltak. Dette er ment som eksempler, da hvilke tiltak som gir størst gevinst avhenger av spesifikke faktorer og forhold i det enkelte prosjekt. Veilederen er fleksibel noe som gjør at endringer og forbedringer kan implementeres i ettertid. En evaluering av kategorier og karakteristikker bør gjøres etter en tids bruk. Tiltak for håndtering av kompleksitet må også utvikles videre. | |
