| dc.description.abstract | Utforming av vegskjæringer følger i dag Statens vegvesen sin håndbok N200, som beskriver og setter krav til gitte utforminger. I denne oppgaven er optimal utforming av vegskjæringer hovedsakelig vurdert etter teoretiske prinsipper, men også ved bruk av numeriske analyser i programmene RocPlane 3.0 og SWedge 6.0. De viktigste utformingsprinsippene angår skjæringshøyde, skjæringshelning, behov for fjellhylle, og grøft. I tillegg er utforming vurdert i forhold til iskjøvingsproblematikk og tilstedeværende vann. Normalene i håndbok N200 er sammenlignet med prinsipper fra dagbruddindustrien, og vurdert etter anleggstekniske begrensninger og ingeniørgeologiske forhold.
Skjæringshøyde er vurdert etter mulig pallhøyde å bore, som begrenses av borehullsavvik, samt effektiv og lønnsom boring. Bergmassens oppsprekning er avgjørende for skjæringsstabiliteten. Økende skjæringshøyde vil ha negativ innvirkning på et nedfalls potensielle energi, kilevolum, og vanntrykkspotensiale. Skjæringshelning må også tilpasses bergmassens oppsprekning, ettersom optimal helningsvinkelen kan forhindre utglidninger eller påvirke et nedfalls utløpslengde. Det forutsetter at helningsvinkelen etableres henholdsvis parallelt med bergmassens strukturer eller vertikalt. Endringer i skjæringsstabilitet for helning etter normalen i håndbok N200, 10:1, og vertikal helning er undersøkt med numeriske analyser. Det er også utført kostnadsberegninger med tre ulike sikringssituasjoner. Kostnadsberegningene viser at vertikal helning og helning 10:1 ikke nødvendigvis indikerer at en helningsvinkel er rimeligere enn den andre, da kostnadene er avhengig av hvilken skjæring som sikres.
Sammenligninger med dagbruddindustrien viser at fjellhylle til felles med vegskjæringer, etableres for å samle opp nedfall fra ovenforliggende skjæring. Hylle kan også etableres for å redusere skjæringshøyden. For hyller som fungerer som oppsamlingssted finnes det flere beregningsmetoder som gir nødvendig hyllebredde. Hylleutforming medfører ofte bakbrytning i bergmassen, som må inkluderes i prosjektert hyllebredde. Kostnadsoverslag viser at etablering av hylle øker kostnadene for berguttak og sikring med omtrent 30-50 %.
Grøft er vurdert etter grøftens funksjon og med metoder som anslår nødvendige dimensjoner. Iskjøvingsproblematikk er omtalt etter forebyggende og sikrende tiltak, samt vurdering av optimal skjæringsutforming.
Vegprosjektet fylkesvei 17 fra Strømnes til Sprova i Trøndelag er brukt som case i oppgaven. Både skjæringshøyde, skjæringshelning, behovet for hylle, grøftetype og grøftedimensjoner er vurdert på fire lokaliteter. Vertikal helningsvinkel ble anbefalt i stedet for helning 10:1 på alle lokaliteter. Behovet for hylle ble vurdert etter potensielle kilevolum, og ble både anbefalt og frarådet. Prosjektert grøftetype ble forkastet, og grøftedimensjonene ble sammenlignet med anbefalinger av grøftebredde for å samle opp nedfall. Dreneringstiltak og issikringsnett ble anbefalt etter forventede vannmengder. | |
