| dc.description.abstract | Myndighetenes regulering av nettselskapers inntektsrammer gir insentiver til opprettholdelse av høy leveringspålitelighet og kostnadseffektiv drift og nødvendig utbygging av strømnettet. Et viktig element som inngår i nettselskapenes kostnadsgrunnlag er de kvalitetsjusterte inntektsrammene ved ikke levert energi (KILE-ordningen), som representerer de totale samfunnsøkonomiske kostnadene som påføres sluttbrukerne ved avbrudd. Nettselskapenes inntekter vil dermed reduseres som følge av avbrudd, og KILE-ordningen fungere som et insentiv for å opprettholde leveringspåliteligheten. Bruk av optimal seksjoneringsmetode og seksjoneringsmetodikk er en av mange måter å forbedre påliteligheten og redusere de årlige KILE-kostnadene. Formålet med denne rapporten er å utvikle en metodikk for beregning av optimal seksjoneringsmetodikk i forenklede høyspennings luft- og kabelnett modeller.
Den etablerte metodikken for pålitelighetsanalyser av seksjoneringsmetodikker baserer seg på bruk av RELRAD-metoden. For å fastlegge optimal seksjoneringsmetodikk er pålitelighetsindekser og årlig forventede avbruddskostnader vurdert opp mot forventet antall innkoblinger mot varige feil og innvirkningene fra spenningsfenomener, aldringsmekanismer og personsikkerhet som de påfølgende feilstrømmene medfører.
For å finne optimal seksjoneringsmetodikk er det utført separate pålitelighetsanalyser for hver av metodikkene i to fiktive nettmodeller som representerer høyspennings luft- og kabelnett.
I prosessen med å finne feilsted blir strømnettet systematisk seksjonert opp. I luftnett seksjoneres nettet ved hjelp av prøvekoblinger, mens kabelnett kan både seksjoneres ved hjelp av prøvekoblinger og isolasjonsmålinger. Resultatene av pålitelighetsanalysene viser at seksjonering ved hjelp av prøvekoblinger gir langt bedre pålitelighet og lavere avbruddskostnader enn for isolasjonsmålinger, men isolasjonsmålinger eliminerer risiko for innkoblinger mot varige feil. For seksjonering ved hjelp av isolasjonsmålinger i kabelnett er det seksjoneringsmetodikken halvering av forventet KILE som er optimal, da metodikken gir lavest avbruddskostnader og god pålitelighet samtidig som det ikke forekommer noen ekstra økonomiske innvirkninger og personsikkerheten ivaretas.
For seksjonering ved hjelp av prøvekoblinger er det metodikken halvering av forventet KILE som gir lavest avbruddskostnader i kabelnett, mens i luftnett er det metodikkene halvering av lengde av radial og halvering av feilfrekvens. Det fremkommer av resultatene at seksjoneringsmetodikkene som gir god pålitelighet og lave avbruddskostnader ofte har høye forventningsverdier for innkobling mot feil. Innkoblinger mot feil gir store feilstrømmer som potensielt kan påvirke personsikkerheten og kan medføre direkte og indirekte kostnader tilknyttet fenomenene spenningsdipp, spenningsusymmetri, overspenninger og aldring av komponenter. Metodikkene med lavest forventet avbruddskostnader er derfor ikke nødvendigvis optimal, da andre metodikker kan gi færre innkoblinger mot feil. I og med at ikke alle økonomiske innvirkninger tilknyttet kriteriene er kvantifisert, er det ikke konkludert med at en bestemt metodikk er optimal for seksjonering ved hjelp av prøvekoblinger. Metodikkene som gir lavest avbruddskostnader anbefales, men metodikker som gir litt høyere avbruddskostnader og langt færre innkoblinger mot feil anses også som gode alternativer.
Følsomhetsanalysene viser at skalering av lengder og feilfrekvenser ikke påvirker utfallet av resultatene. Individuelle endringer av parametere vil derimot påvirke seksjoneringsforløpene. Endringer i kundesammensetning har også stor påvirkning, da enkelte av metodikkene er direkte avhengig av de spesifikke avbruddskostnadene som beregnes ut fra kundesammensetningen.
Basert på resultater kan en konkludere med at valg av seksjoneringsmetodikk har stor betydning for påliteligheten, og optimering av seksjoneringsprosessen kan være en effektiv måte å redusere KILE-kostnader. Alle strømnett er forskjellige, noe som gjør det enda viktigere å utføre pålitelighetsanalyser før underliggende seksjoneringsmetodikk fastsettes. | |
