• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU)
  • Institutt for geografi
  • View Item
  •   Home
  • Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU)
  • Institutt for geografi
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Forvaltning i praksis : avveining mellom bruk og vern : en komparativ studie av forvaltning og tilrettelegging i Femundsmarka nasjonalpark og Rogen naturreservat

Todnem, Joakim Nergaard
Master thesis
Thumbnail
View/Open
Joakim Nergaard Todnem - MGEOG - vår 2018.pdf (4.476Mb)
URI
http://hdl.handle.net/11250/2507301
Date
2018
Metadata
Show full item record
Collections
  • Institutt for geografi [655]
Abstract
Tema for denne oppgaven er forvaltning av vernet natur i Norge og Sverige. Jeg sammenligner forvaltningen i Femundsmarka nasjonalpark og Rogen naturreservat. Disse ligger på hver sin side av grensen, har samme type natur, reindrift og samme type besøkende. Datagrunnlaget er intervjuer av forvaltning og lokale interesser, og observasjoner i terrenget.

Jeg diskuterer konsekvensene av to viktige forskjeller i måten områdene forvaltes på. For det første, i Norge er det innført en modell med desentralisert forvaltning i form av nasjonalparkstyrer og lokale nasjonalparkforvaltere. Målet er å gi lokale interesser større innflytelse. I Sverige er det ikke noen slik reform. For det andre, i Rogen har man en lang tradisjon med sonering og tilrettelegging av leirplasser, mens Femundsmarka ikke har dette. Spørsmålet er hvilke konsekvenser dette har for naturen i form av slitasje.

Reformen med nasjonalparkstyrer var omstridt fordi mange mente det kunne svekke vernet. Femundsmarka fikk sitt styre i 2013. Omleggingen oppfattes som positiv, og lokale interesser opplever at det er enklere å komme i kontakt med og få forståelse hos forvaltningen. Undersøkelsen tyder ikke på at omleggingen til nasjonalparkstyre har ført til en mindre streng forvaltning av Femundsmarka. En forklaring er at styret og nasjonalforvalter har lojalitet til verneformålet og at vedtak må fattes etter verneforskriften.

Soneinndelingen i Rogen, et av de første forsøkene med ROS-modellen i Norden, har konsentrert terrengslitasjen. Kombinasjonen av toalett, bålforbud utenfor leirplass og søppeldunker ved leirplassene gir mindre slitasje ellers i området. I Femundsmarka er det flere bålplasser og mer søppel. En må altså velge mellom mer synlig tilrettelegging og flere regler, eller fri bruk og mer slitasje. Det er ikke bare tilretteleggingsgraden som påvirker. I Femundsmarka er de fleste fiskerne vandrere, mens fiskerne i Rogen bruker kano. Kanopadlerne etterlater seg spor ved leirplassene, men få spor ellers på land.

Begge de to områdene har vært vernet siden 1970-tallet, og de som bruker områdene er derfor vant til å forholde seg til reglene som følger av vernet. Lokale interesser, inkludert reindrift, er også ivaretatt i forskriftene. Framover kan det likevel bli flere konflikter om forvaltningen. Nye typer friluftsaktiviteter kan både føre til konflikter med tradisjonelle brukere og utfordre reglene som gjelder. Mer vekt på naturturisme og nye turistbedrifter kan også utfordre dagens regelverk, og samtidig kreve mer tilrettelegging i Femundsmarka enn i dag.
Publisher
NTNU

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit