En fjernanalytisk analyse av kobling mellom topografi og sigeformer i blokkmark i Rondane nasjonalpark og Reinheimen nasjonalpark

Abstract

Diffusive landskap i høyreliggende områder er et mye omdiskutert tema innenfor forskning. I litteraturen er spørsmålet knyttet rundt Norges paleiske overflate og om hvorvidt denne overflaten er peneplan eller gamle resten av den kaledonske fjellkjeden. Det er stor sannsynlighet for at de periglasiale prosessene som finnes i fjellområder fører til en større endring av landskapet enn det man tidligere har antatt. Modellering av landskapsevolusjonen og de periglasiale prosessene vil trolig kunne gi en indikasjon på hvordan ulike periglasiale prosesser har en innvirkning på landskapet og hvordan toppflater har blitt dannet. Denne oppgaven har hentet ut ti profiler i periglasiale miljøer i Rondane nasjonalpark og Reinheimen nasjonalpark. For hvert område har det blitt kartlagt periglasiale sigeprosesser for å se om det er en sammenheng mellom gradient og type periglasial form. Videre har det blitt undersøkt om toppområdene har den formen som forutses dersom sig er den dominerende transportmekanismen. Formen på profilene vises frem ved hjelp av grafer med r-kvadrert verdi som gir en indikasjon på hvor godt profilen samsvarer med modellen for landskapsdiffusivitet. Funnene som har blitt gjort i denne oppgaven gir ingen indikasjon på at det er en sammenheng mellom gradient og type periglasial form. I forhold til gradienten viser de fleste profilene en lineær skråningsprofil som ikke samsvarer med den konvekse formen til diffusive landskap. Funn av typiske karakteristikker for periglasiale sigeformer på toppområdene, samt funn av solifluksjon, indikerer at det er en periglacial buzzsaw tilstede i terrenget. Det gir en indikasjon på at man må se på prosessene i en lokal skala da lokale faktorer påvirker transporten.