| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven utforsker et læringsprinsipp som handler om hvordan lærere kan skape ekte læringssituasjoner. Begrepet utforskes i lys av etablert teori og erfaringer fra et aksjonsforskningsprosjekt på min egen skole. Prosjektet tok utgangspunkt i et tverrfaglig aksjonsbasert undervisningsopplegg knyttet til samfunnsfag (herunder geografi), naturfag, norsk og matte. Det var 76 elever på det aktuelle 5. trinnet og 12 av disse elevene ble intervjuet i etterkant av prosjektet, fordelt på tre fokusgruppeintervjuer. I tillegg gjennomførte jeg 6 uker med deltakende observasjon. Oppgaven er plassert innenfor den kvalitative forskningstradisjonen.
Det tematiske fokuset for den aksjonsbaserte undervisningsperioden var “plast, mikroplast og forsøpling”. Målet var at elevene skulle lære om temaet, men i tillegg forsøke å gjøre noe med problemet. Hensikten var å skape en undervisningssituasjon som fremmet aktiv, holdningsskapende, deltakende, kritisk, utforskende og demokratisk læring, og i tillegg se hvordan prinsippet om å legge til rette for ekte læringssituasjoner kunne brukes til å fremme denne formen for helhetlig kompetanseutvikling.
Oppgaven har to problemstillinger. 1) Hvordan opplever elevene en undervisningsperiode i samfunnsfag på mellomtrinnet, der læreren legger til rette for ekte læringssituasjoner? 2) Hvordan kan prinsippet om ekte læringssituasjoner anvendes for å nå målsettingene knyttet til aktiv, holdningsskapende, deltakende, kritisk, utforskende og demokratiske læring? Oppgavens fokus legitimeres i lys av arbeidet med nye læreplaner, deriblant Ludvigsen-rapporten (2015), St. Meld 28 (2016) og Ny overordnet del (2017), men oppgaven settes også i sammenheng med nåværende læreplaner og den gjeldende Opplæringslova (1998, § 1-1).
Oppgaven viser at elevene er positive til at lærere legger til rette for ekte læringssituasjoner, men det er også tydelig at læringsprosjekter som skjer utenfor rammene av tradisjonell undervisning kan være krevende. Elevenes varierende evne til egenstyring og samarbeid, samt momenter knyttet til organisering skapte utfordringer, både for elever og lærere. Hvorvidt undertegnede lyktes med å skape ekte læringssituasjoner, hva dette innebærer og i hvilken grad læringsprinsippet bidro til å fremme aktiv, holdningsskapende, deltakende, kritisk, utforskende og demokratiske læring, er viktige diskusjonstråder i oppgaven. | nb_NO |
