En geomorfologisk studie av to høyliggende breer i Jotunheimen

Abstract

Utgangspunktet for denne oppgaven er to høytliggende breer i det østlige Jotunheimen. Det er blitt gjort lite arbeid på de høytliggende breene i de norske fjellheimen. Derfor har formålet med denne oppgaven vært å bidra med en økt forståelse for hvordan disse breenes (Bukkuhåmmårbreen og Steinflybrean) karakteristika opptrer. Hovedproblemstillingen for oppgaven har vært hvordan breene har virket som geomorfologisk agent gjennom Holocene. For å få nærmere svar på dette har vi i denne studien benyttet Lichenometri og Schmidthammer i et forsøk på å datere de relevante morenesystemene rundt Bukkuhåmmårbreen og Steinflybrean. Det har vist seg at disse metodene har vært utfordrende å bruke under de forholdene vi møtte i felt og vi anbefaler en vurdering og utbedring av disse metodene ved bruk av høytliggende breer. Vi har funnet at selv om det geomorfologiske arbeidet breene har utført gjennom Holocene er lite, er det nok til å forklare dannelsen av den landformen breen ligger i. Denne antagelsen er basert på en kalkulering av sedimentvolum i forhold til botn størrelse. Breen har mest sannsynlig ligget på permafrost gjennom hele Holocene og det er i lys av dette og mangel på spor av basal glidning i landskapet grunn til å tro at breen har vært kald eller polytermal gjennom Holocene. Morenekomplekset i forkant av breen ser ut til å ha en iskjerne, opprettholdelsen av denne tyder også på at det har vært permafrost siden sedimentasjon. Det er grund til å tro at breen har betydelig sediment input fra skråningsaktivitet og frostforvitring fra områdene rundt breen.