Jeg har svaret på Tunga : hvordan balansere turisters sikkerhet og bevare naturen uten å ødelegge opplevelsen av Trolltunga

Abstract

Trolltunga er et viktig trekkplaster for turistnæringen Odda kommune, og det er derfor fordelaktig at aksjonen blir bevart for fremtidige besøk. For å gjøre dette er det nødvendig med enkelte endringer i terrenget ettersom den voldsomme økningen i antall besøk har ført til en utsatt natur. Kulturforskjeller og uvitenhet har også ført til at mange trenger hjelp med å fullføre hele turen, og Odda Røde Kors er overarbeidet i høysesongen. I den forbindelse har jeg skrevet en oppgave som diskuterer ulike endringer i terrenget og resultatene av dem. Det gjelder endringer som er blitt gjort, og endringer som kan bli en realitet i fremtiden. Ettersom turen baserer seg på vill natur, er det viktig at man beholder det autentiske slik at turistenes opplevelse ikke endres til den grad at turen mister sin grunnverdi. Oppgaven er basert på empiri skaffet gjennom intervju med sentrale aktører knyttet til Trolltunga, samt min egen observasjon og opplevelse av turen. I tillegg er dette en oppgave som er svært dagsaktuell, og det har derfor også vært viktig å holde seg oppdatert på hva som skjer i området gjennom artikler og andre sentrale dokumenter. Analysen og diskusjonen er skrevet med teoretisk grunnlag basert på Lefebvres romlige triade og aktør- nettverks teori. Hovedfunnene i oppgaven viser at informantene ønsker å beholde turens vanskelighetsgrad og stiller seg skeptiske til utbygginger i forbindelse med dette. Det som derimot har større sannsynlighet for å bli en realitet de kommende årene, er en form for et servicesenter. Dette kan bidra til å sikre turistene og på samme tid skåne naturen. Med tanke på bevisstgjøring og regulering av området arbeider sentrale aktører stadig med å se på hvordan dette kan gjøres på best mulig måte.