Forhandlinger med historien: Hvordan en arkivstudie over Hannah Ryggens kunstnerskap ga grunnlag for kritikk av det normative i kunsthistorien

Abstract

Sammendrag av avhandlingen

Marit Paasche har levert to tekster til vurdering for graden dr.philos.; den faglitterære boken Hannah Ryggen. En fri (Pax, 2016) og et vitenskapelig etterskrift med tittelen Forhandlinger med historien. Boken, som ble tildelt Norsk kritikerlags pris for beste sakprosabok i 2016, gir en bred fremstilling av den svensk-norske kunstneren Hannah Ryggens (1894-1970) kunstnerskap. Den omhandler modernismen i den europeiske kunsten og dens bånd til politikk, folkekunst og ornamentikk; forhold som så langt har fått lite oppmerksomhet i kunsthistorien. Boken bygger på gjennomgang og analyse av et omfattende og nytt arkivmateriale. Paasche undersøker blant annet hvordan Hannah Ryggen brukte billedveven, et anakronistisk medium, til å diskutere dagsaktuelle politiske spørsmål i et originalt formspråk som bærer i seg en klar spenning mellom abstraksjon, figurasjon og ornament.

I etterskriftet Forhandlinger med historien, reflekterer Paasche over hvordan møtet med det omfattende arkivmaterialet tvang frem en endring i skriveprosjektet; det som var tenkt som en ren formalanalyse måtte vike for en langt bredere behandling av sammenhengen mellom liv og kunst, av verkenes tilblivelseshistorie og deres funksjon i samtiden. Denne prosessen danner utgangspunkt for en kritikk av hierarkiske og normative begrensninger som kunsthistoriefaget og modernisme-estetikken tradisjonelt sett representerer, og som blir tydelige i møtet med Hannah Ryggens kunstnerskap. Den fikk også konsekvenser for valget av genre for boken Hannah Ryggen. En fri.

Summary of the thesis

Marit Paasche has submitted two texts as her dissertation for the dr.philos. degree; the non-fiction book Hannah Ryggen. En fri (Pax, 2016) and the scholarly postscript Forhandlinger med historien (Negotiations with History). The former book, which was awarded the Norwegian Critics’ Association’s award for best nonfiction in 2016, provides a broad presentation of the Swedish-Norwegian artist Hannah Ryggen’s life and oeuvre. It discusses modernism in European art and its ties to politics, folk art and ornament, issues which have received little attention in art history. The book is based on an analysis of substantial, new archival material. Paasche investigates how Hannah Ryggen used weaving – an anachronistic medium – to discuss current political issues in a unique style that bears a tension between abstraction, figuration and ornament.

In the latter, Negotiations with History, Paasche reflects on how her review of the large body of archival material compelled her to alter the project: What was originally intended to be a pure formal analysis, had to make way for a much broader investigation into the relation and interdependency between life and art, how Ryggen’s works came into being, and their contemporary function. This process became the starting point for a critique of hierarchical and normative limitations that the field of art history and modernist aesthetics represent, limitations that become clear when studying the art of Hannah Ryggen.