Salient Features in Choreographic Collaboration - A study based on interviews with six Norwegian choreograpers on their collaborative partnerships

Abstract

I denne oppgaven studeres fremtredende trekk ved koreografisk samarbeid. Det empiriske materialet som ligger til grunn for oppgaven er basert på semi- strukturertekvalitative intervjuer med seks norske koreografer som har samarbeidet over flere år, og hvor partnerne har produserte en rekke nye verk sammen. Studien har fokus på samarbeid mellom partnere som er likeverdige med hensyn på kreative bidrag og beslutningstaking. De seks intervjuede koreografene er: Anne Grete Eriksen og Leif Hernes i Dansdesign, Siri Jøntvedt og Snelle Ingrid Hall i Siri & Snelle Produksjoner samt Ulf Nilsen og Terje Tjøme Mossige i Toyboys.

Motivasjon for studie har ikke bare vært å få en bedre forståelse av den skapende samarbeidsprosessen i deres individuelle partnerskap, men også å belyse hva som kan være fremtredende trekk for kreativt samarbeid generelt. Fagområder benyttet i studie er dansevitenskapelig teori samt teoretiske rammeverk om samarbeid, kreativitet og gruppe dynamikk. I oppgaven diskuteres både de mer usynlige sosio-emosjonelle og de mer åpenbarestrukturelle komponenter av samarbeidet. Oppgaven er sentrert rundt tema som bakgrunn og motivasjon, arbeidsklima og kreativitet, dialog, samt ulike faser og metoder i arbeidsprosessen.

Flere av koreografene berører aspekter i deres kreative samarbeid som er sterkt formet av eksponering for fremherskende mentaliteter og metoder fra studietid og karrierer – noen aksepterte mens andre er forkastet. Det blir tydelig at selve kvaliteten på dialogen (enten fysisk eller verbal) er avgjørende. Dette er bygd på et utviklet tillitsforhold mellom samarbeidspartnere, hvor blant annet åpenhet, mot, samt respekt er viktige faktorer. Både enighet og tilpasning samt ulikheter og friksjon virker av betydning i forhold til ulike faser av arbeidet. I det skapende arbeidet er det essensielt å bevege seg utover den såkalte “komfort sonen”. Dette er nødvendig for å kunne stille nye spørsmål som kan føre til ny bevissthet og kunnskap. Når man skaper nytt materiale synes det viktig å være samkjørt og i en tilstand av flyt. I evalueringen av det ny-skapte materialet kan ulike syn og motsetninger være viktige for å finne de beste løsningene. Koreografene uttrykker en bevissthet i forhold til kinestetisk sansning i ulike arbeids faser. De følelsesmessige tilstander synes å bli sett på som både uunngåelig og verdifulle i den kreative prosessen.