| dc.description.abstract | Bakgrunn og formål
Gjennom å jobbe med dans i offentlig skole med ulike kunstneriske prosjekter som involverer elevene har jeg erfart at dansens posisjon i skolen ikke speiler populariteten som aktiviteten ser ut til å ha på andre arenaer utenfor skolen. Denne oppgaven ønsker å avdekke mer om innstillingen til dans i skolen, i læreplanen og blant lærere. Basert på analyse av læreplanen og funn blant lærere, foreslår jeg også i oppgaven hvordan en vei framover for dans i skolen kan se ut.
Metode
Våren 2014 gjennomførte jeg en spørreundersøkelse for lærere som underviste i musikk og i kroppsøving ved skoler i Tromsø. Dans ligger under disse to fagene i læreplanen. Videre gjorde jeg en komparativ analyse opp mot resultater fra en lignende undersøkelse gjennomført nasjonalt i 2001 av Einar Berggraf Jacobsen. Studien benytter seg også av innholdsanalyse av den nasjonale læreplanen K06. Jeg har også benyttet meg av samtaleintervju for å innhente informasjon fra lærere ved lærerutdanninga i Tromsø i forhold til hvordan danseundervisningen er der.
Funn
Det er behov for en tydeligere definisjon av dans i læreplanen for å kunne tilby lærerne klare mål for danseundervisningen deres. Blant lærerne var mangelen på kompetanse innen danseundervisning tydelig. Nødvendig utdanning er en forutsetning for å kunne planlegge og gjennomføre danseundervisning som møter målene i læreplanen.
Når en definerer dans som en kunstform vil læringsmulighetene som ligger i aktiviteten komme tydeligere fram, og dens posisjon i skolen vil være lettere å forsvare. Jeg foreslår kreativ dans som en metode for danseundervisning i grunnskolen, fordi den gir muligheten til å jobbe med de elementære delene i dansen på en måte som gjør at alle, uavhengig av bakgrunn og dansetekniske evner, kan utvikle seg og lære gjennom dans. Kreativ dans kan undervises av lærere, uavhengig deres bakgrunn innenfor dans, hvis de får den nødvendige kursingen. | nb_NO |
