Kunnskap som struktur i møte med kunnskap som praksis: Dilemma og spenninger i norsk skoleutvikling

Abstract

I denne artikkelen undersøker vi hvordan ulike kunnskapssyn kan ha satt preg på arbeidet med å utvikle kvaliteten i skolen. Vi legger hovedvekten på kvalitetsutvikling gjennom nasjonale satsninger der kompetanseutvikling ved hjelp av etter- og videreutdanning er et sentralt virkemiddel. Vi starter med en teoretisk drøfting med utgangpunkt i et overordnet skisma som skiller mellom et såkalt strukturperspektiv og et praksisperspektiv på kunnskap. Deretter viser vi hvordan den siste i en rekke nasjonale satsinger som ble initiert i 10- årsperioden 2003-2013, Ungdomstrinn i utvikling (UiU) med sin skolebaserte kompetanseutvikling, har tydelige innovative elementer som kan forstås i lys av kunnskapssyn. Gjennom analyse av Utdanningsdirektoratets bakgrunnsdokumenter og evalueringer av satsingen drøfter vi hvordan idéen om skolebasert kompetanseutvikling utfordrer den dominerende kunnskapsforståelsen som synes å ha ligget til grunn i tidligere satsinger. Vi argumenterer for at vellykket skolebasert kompetanseutvikling forutsetter en bevegelse fra en leveransemodell for kompetanseutvikling til en prosessmodell, der et strukturperspektiv som favoriserer proposisjonell, statisk kunnskap, må utfordres av et praksisperspektiv der kunnskap forstås som kontekstualisert handling.