Relasjoner mellom lærer og elev ved danselinja - En kvalitativ intervjustudie om betydningen av lærer-elev-relasjoner sett fra dansepedagogens perspektiv

Abstract

Masteroppgaven ”Relasjoner mellom lærer og elev ved danselinja” har til hensikt å vise hvordan tre dansepedagoger ved videregående skole opplever betydningen av lærer-elev-relasjoner ved danselinja. Oppgaven undersøker hvordan dansepedagogene opplever det relasjonelle aspektet ved lærerrollen og undervisningen, samt hvordan de kan legge til rette for en positiv lærer-elev-relasjon i dansefagene. Undersøkelsen er inspirert av et hermeneutisk forskningsperspektiv, og den bygger på dybdeintervjuer av erfarne dansepedagoger fra tre ulike danselinjer i Norge. Beskrivelsene har deretter blitt fortolket i lys av utvalgt relasjonsteori.

Studien viser at det relasjonelle aspektet ved lærerrollen anses som essensielt for lærerne ved danselinja. Dansefagene oppleves som et ”nakent” fag, der lærer og elev får en tettere relasjon. Nærheten gjør at dansepedagogen kan tiltre i en omsorgsrolle ovenfor eleven, noe som kan oppleves som belastende. En likestilling av hver elevs oppfølging er et ønske, men dette oppleves utfordrende i praksis. De teoretiske perspektivene, ut fra oppgavens litteraturgjennomgang, er preget av konsensus rundt relasjonens viktighet og idealtilstander for læreryrket. Informantenes bidrag nyanserer dette bildet og fremhever at relasjonen kan være belastende.

Lærerne benytter inndeling i mindre grupper i relasjonsbyggingen. I spontan kontakt med elevene henviser lærerne til informasjon om deres livsverden, tilegnet i relasjonen mellom dem. Dansepedagogene opplever dans som et unikt fag der den kroppslige komponenten skaper en tettere relasjon til elevene. En dansespesifikk teoretisk kunnskap om feltet er sparsom, og oppgaven har derfor støttet seg til generell litteratur om emnet. Undersøkelsen tyder på at relasjonelle aspekter bør vies større plass i den didaktiske dansepedagogikken.