Et maktperspektiv på «gode nok foreldre» i barnevernets kontekst

Abstract

Artikkelen tar utgangspunkt i uttrykket «gode nok foreldre», som barnevernsarbeidere i forskningsstudien «Fra tanker til teori: En studie om barnevernsarbeideres resonnering» bruker når de snakker om de barnevernfaglige vurderingene som de foretar. Dette begrepet er også anvendt i flere sammenhenger innenfor barne- og familieområdet, som for eksempel i dommer, faglitteratur og forskning. Det faktum at begrepet benyttes i ulike sammenhenger, har ikke bidratt til å klargjøre begrepets nærmere betydning. I barnevernets praksis synes ikke «gode nok foreldre» å ha et nærmere avgrenset innhold. Hvordan man forstår begrepet, og hvilket innhold man gir det, er avhengig av hvilket perspektiv man inntar. Hva eller hvem som er «gode nok foreldre», er ikke et spørsmål som kan besvares enkelt og entydig, men som like fullt er et spørsmål som barnevernsarbeiderne vier mye oppmerksomhet. Det er også et sentralt spørsmål i interaksjonen som barnevernsarbeiderne har med familiene i barnevernet. I artikkelen stiller vi spørsmål ved hvordan uttrykket «gode nok foreldre» brukes som målestokk i barnevernet, og drøfter ulike implikasjoner med en slik praksis med utgangspunkt i Foucaults teorier om disiplineringsmakt.