Internasjonale arrangementer – ingen automatisk gullgruve for vertsbyene: en casestudie av Sjakk-OL i Tromsø 2014

Abstract

Store idrettsarrangement skaper ofte forventninger om økonomiske gevinster for vertsregionen. Forskning viser imidlertid at dette ofte ikke slår til, og at virkeligheten kan være annerledes enn de optimistiske anslagene som gjerne følger søknader om slike arrangement. Man overser ofte lekkasjer av midler og kapasitetsbegrensninger i den lokale økonomien, på samme tid som beregninger av etterspørselseffekter kan være i overkant positive. Formålet med denne artikkelen er å klargjøre noen misforståelser knyttet til beregning av økonomiske ringvirkninger av slike arrangement, og dermed skape et mer realistisk bilde av hvilke gevinster de kan skape for vertsbyene. Som case brukes den 41. Sjakkolympiaden som ble avholdt i Tromsø i august, 2014. Basert på regnskapsdata fra arrangøren, omsetningsstatistikk for reiselivsnæringene i regionen samt forbruksdata fra Innovasjon Norges turistundersøkelse, beregnes økonomiske virkninger av arrangementet og effekter av at det ordinære turistmarkedet ble fortrengt i arrangementsperioden. Analysene viser at de økonomiske virkningene fra Sjakk-OL avvek fra hva som er vanlig for internasjonale idrettsarrangement, hvor etterspørselen fra tilreisende tilskuere gjerne står for den viktigste tilførselen til regionen. Sjakk-OL tiltrakk seg få tilskuere, og de tilreisende la igjen lite penger i regionen. Det som berget arrangementet økonomisk var statstilskuddet fra Kulturdepartementet på 87 millioner kroner. Således kom mesteparten av tilførselen til Tromsø fra staten, ikke fra de tilreisende. Uten støtten fra Kulturdepartementet ville det regionaløkonomiske regnskapet sett langt verre ut.