Bortfall av revisjonsplikt og utsatte bransjer

Abstract

Formålet med studien var å avdekke om selskaper i bransjer som Økokrim og Skatteetaten har erfart er mer tilbøyelig til å unndra skatter og avgifter (utsatte bransjer), benytter muligheten til å velge bort revisjon i større grad enn selskaper i andre bransjer. Utvalget omfatter 163 769 små selskaper fra 439 bransjer i en standard næringsgruppering (NACE-kode) hvorav 71 tilhører utsatte bransjer og 368 ikke-utsatte. Dette er den første undersøkelsen av som fullt ut benytter Skatteetatens erfaringer for å klassifisere utsatte og ikke-utsatte bransjer i analyser av bruken av revisjon. Modellen bygger på logistisk regresjon, og viser at selskaper i utsatte bransjer velger bort revisor i signifikant større grad enn selskaper i andre bransjer. Resultatene aktualiserer bekymringen fra Revisjonspliktutvalget om at opphevelsen av revisjonsplikten vil kunne svekke påliteligheten av skatteoppgavene og føre til økte skatte- og avgiftsunndragelser. Resultatene kan skyldes at selskaper i utsatte bransjer sannsynligvis betaler høyere revisjonshonorarer enn selskaper i andre bransjer. Uansett er implikasjonen av resultatene at Skatteetaten står overfor skatteregnskap i utsatte bransjer som i liten grad er revisorbekreftet, en plikt eksterne regnskapsførere ikke har. Dette øker informasjonsasymmetrien og sannsynligheten for vesentlige feil og mangler i skatteregnskapet. Spørsmålet er da om unntakene fra revisjonsplikten bør begrenses i utsatte bransjer eller om Skatteetatens kontrollkapasitet bør styrkes.