dc.contributor.author | De Lange, Petter Eilif | |
dc.contributor.author | Reite, Endre Jo | |
dc.date.accessioned | 2018-03-26T10:39:29Z | |
dc.date.available | 2018-03-26T10:39:29Z | |
dc.date.created | 2017-10-03T12:37:27Z | |
dc.date.issued | 2017 | |
dc.identifier.citation | Samfunnsøkonomen. 2017, 131 (4), 38-50. | nb_NO |
dc.identifier.issn | 1890-5250 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/2492079 | |
dc.description.abstract | I denne artikkelen argumenterer vi for at krav til minste egenkapital når det ytes boliglån til husholdningene, som ble innført i 2010, har ført til en kraftig økning i dyre forbrukslån til norske husholdninger. Ved kun å endre regelverket for boliglån, har myndighetene skapt en ubalanse som forbrukslånsbankene utnytter, og som innebærer økt risiko for et krakk i boligmarkedet. Regelendringen har gitt forbrukslånsbankene økt sikkerhet for sine lån gjennom økt adgang til å begjære utlegg i låntakers bolig ved mislighold. Vi simulerer effekten av et krakk-scenario på bankenes balanser, og finner blant annet at bankenes beregnede kapitalbinding på boliglånskunder øker med 20 prosent. | nb_NO |
dc.language.iso | nob | nb_NO |
dc.publisher | Samfunnsøkonomenes Forening | nb_NO |
dc.title | Effekten av egenkapitalkrav på boliglån til norske husholdninger | nb_NO |
dc.type | Journal article | nb_NO |
dc.type | Peer reviewed | nb_NO |
dc.description.version | acceptedVersion | nb_NO |
dc.source.pagenumber | 38-50 | nb_NO |
dc.source.volume | 131 | nb_NO |
dc.source.journal | Samfunnsøkonomen | nb_NO |
dc.source.issue | 4 | nb_NO |
dc.identifier.cristin | 1501799 | |
dc.description.localcode | This article will not be available due to copyright restrictions (c) 2017 by Samfunnsøkonomenes Forening | nb_NO |
cristin.unitcode | 194,60,15,0 | |
cristin.unitname | Institutt for internasjonal forretningsdrift | |
cristin.ispublished | true | |
cristin.fulltext | postprint | |
cristin.qualitycode | 1 | |