Epic Encounters, Sør-Øst Asias første og eneste inkluderende dansekompani - Et feltarbeid ved bistandsorganisasjonen Epic Arts i Kambodsja

Abstract

Denne oppgaven er om Epic Encounters, det første og fullt inkluderende dansekompaniet i Sør-Øst Asia. Kompaniet er en del av organisasjonen Epic Arts, som står for ”Every Person Counts”, og befinner seg i Kampot in Kambodsja. Epic Arts jobber for å utdanne kambodsjanere til å se muligheter fremfor begrensinger :”See ability, not disability”. Organisasjonen jobber mot dette målet gjennom dans. Mitt feltarbeid var et prosjekt der jeg jobbet to uker med kompaniet som deres danselærer og koreograf, med et utgangspunkt beskrevet som observasjons-deltagelse. Målet var å skape forestillingen ”Teach me!” – et bestillingsverk som tok for seg viktigheten av utdannelse i Kambodsja. Jeg jobbet med seks dansere i Epic Encounters, alle døve, og med en døvetolk. Før prosjektet i februar 2015 besøkte jeg organisasjonen to uker i oktober 2014 med et utgangspunkt beskrevet som deltagelses-observasjon. Her observerte jeg hvordan hverdagen ved organisasjonen artet seg. Jeg deltok i morgentreninger med kompaniet og dansestudentene ved Inclusive Arts Course.

I arbeidsprosessen med danserne i Epic Encounters valgte jeg å ha en rolle som tilrettelegger. Danserne skapte bevegelser fra gitte oppgaver, improvisasjon og kontaktimprovisasjon.Tegninger ble et interessant verktøy for kommunikasjon og inspirasjon i den kreative prosessen. Det er viktig å understreke at det er vestlig moderne dans, improvisasjon og skapende dans som Epic Encounters hovedsakelig har som arbeidsmetode, selv om de også mikser inn tradisjonell kambodsjansk dans. Dette gjorde det lett tilgjengelig for meg å jobbe med kompaniet, og det var en måte å jobbe med dans på som tangerte min egen danseopplæring. Jeg er klar over den sterke kampen i Kambodsja for å ta vare på de tradisjonelle kunstformene. Jeg ser at det her kan være mulige konfliktsoner i forhold til en bistandsorganisasjon som jobber hovedsakelig med vestlig dans, men jeg ønsker ikke å gå inn i en slik type debatt. Heller ikke vil jeg diskutere Epic Arts som vestlig fenomen i Asia. Denne oppgaven fokuserer på dans og funksjonshemning. Den hevder at funksjonshemmede dansere på scenen er med på å utvide horisontene våre på hva vi tenker på som ”normalt og ikke normalt”. Epic Arts ønsker å skape kreative muligheter for mennesker til å møtes, slik at misforståelser og frykt som splitter oss kan brytes ned. Oppgaven utforsker på hvilken måte man i dette feltarbeidet kan se at dans kan lede til kommunikasjon, egenkraftmobilisering og inkludering. Gjennom intervjuer utforskes det også hvordan individer, dansere og daglige lærer og koreograf, opplever Epic Arts, og hvordan funn fra dette feltarbeidet kan diskuteres og analyseres ut i fra annen forskning på dette området.

This assignment is about Epic Encounters, the first and only fully inclusive dance company in South East Asia. The company is part of the organization Epic Arts, which stands for ”Every Person Counts” and is located in Kampot in Cambodia. Epic Arts is working to educate Cambodians to ”see ability, not disability”. The organization is working towards this aim through dance. My fieldwork was a project where I worked two weeks with the company as their dance teacher and choreographer, with a stance described as observing participation, and with the aim of creating a performance called ”Teach me!” - a commissioned work that was going to tackle the issues surrounding the importance of education in Cambodia. I worked with 6 dancers in Epic Encounters, all deaf, and with a interpreter. Before the project in february 2015 I visited the organization for two weeks in october 2014 where my stance as a researcher is described as participation observation; here I didn´t intervene but observed the activities that took place and participated in daily morning training with Epic Encounters and the dance students at Inclusive Arts Course.

My role in the process of working with the dancers in Epic Encounters was as a facilitator. The dancers created movement from given tasks, improvisation and contact improvisation. Drawing got to be an interesting tool for communication and inspiration in the creative process. It is important to underline that it is western modern dance that the company has as a their main method of working, even though the also mix with traditional cambodian dance. This made the work easily accessible with my own similar background in dance. I´m aware of the important struggle in Cambodia of preserving the traditional art forms, but this assignment will not tackle such issues, neither will it focus on Epic Arts as a western phenomenon in Asia. The focus for this assignment is dance and disability. The study claims that disabled performers dancing on a stage is helping us to expand our horizons of what we think is ”normal and not normal”. Epic Arts offer creative possibilities for people to meet, so misunderstandings and fear that separate us can be broken down. This study explores in which way through this fieldwork one can see that dance can lead to communication,empowerment and inclusion. Through interviews it also research how individuals, the dancers and their daily teacher and choreographer, experiences Epic Arts and discusses and analyzes discoveries from this fieldwork with other research on this area.