| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven har som mål å vise at klassisk musikk ikke oppstod isolert fra den politiske virkeligheten. Grunnet den klassiske musikkens refleksjoner av dens samtids verdidiskurser må klassisk musikk tvert imot forstås som en del av den sosiopolitiske verdenshistorien. Den har dermed høy relevans for vår egen samtid og vår samtids politiske og kulturelle identitet.
Oppgaven tar i den første delen utgangspunkt i en skisse av de politiske og sosiokulturelle strømningene samt de internasjonale innflytelsene i Wien under Habsburg-monarkene i Mozarts samtid. I den andre delen presenterer arbeidet en case-studie av Wolfgang Amadeus Mozarts Die Zauberflöte (1791). Her forsøkes det å sette operaen tilbake i dens opprinnelige historiske og sosiokulturelle kontekst. Die Zauberflöte blir da interpretert som et speilbilde av politiske, sosiale og kulturelle europeiske diskurser fra dens samtid. Et resultat av denne interpretasjonen er at operaens pedagogisk-didaktiske fremvisning av dyder og verdier er i tråd med samtidens politiske og sosiokulturelle endringer og – ikke minst – statlige reformer. Operaen interpreteres derav som en «dannelsesopera», det vil si en opera som ikke bare skulle underholde, men også «danne» og «opplyse» folket. Stykket har derav en klar parallell til dens samtids tidsånd hvor Europas intellektuelle (og mange politiske) ledere så den politiske framtiden i opplysning og samtidens dannelsestanke.
På et annet nivå har det blitt lagt vekt på hvordan Mozarts konkrete estetiske og kompositoriske valg er forankret i datidens sosiopolitiske kontekst, det vil si idealer, verdier og utopier (ikke minst herskerutopier). Dette gjøres med fokus på to verdensberømte arier som karakteriserer operaens mektigste politiske figurer: den politisk-religiøse lederen Sarastros «In diesen heil’gen Hallen» og den machiavellistiske Nattens dronnings «Der Hölle Rache». Disse ariene eksemplifiserer en konfrontasjonen av to diametralt motsatte politiske holdninger som sammen legger frem et idealbilde av «den ideale humaniteten» og «den ideale staten», samt deres motsetninger: sjåvinisme, fundamentalisme og kompromissløshet. Denne motsetningen fremstår fremdeles som høyaktuell: den preger ikke bare operaens handling, men den er også karakteristisk for mange av nåtidens internasjonale politiske konflikter. | nb_NO |
