En empirisk studie av hvilke faktorer som påvirker effekten av røykeloven fra 2004

Abstract

Formålet med denne oppgaven er å undersøke om effekten av røykeloven fra 2004 på andelen røykere er forskjellig for ulike demografiske grupper i samfunnet. Oppgaven undersøker med andre ord om andelen som har sluttet å røyke etter røykeloven er ulik innenfor ulike grupper i samfunnet. Jeg skal på samme måte undersøke om bosted har noe å si på endring i antall røykere etter 2004. Observasjonene som brukes er hentet fra Statistisk Sentralbyrås røykevaneundersøkelse mellom 1992 og 2010, og består av tversnittobservasjoner for totalt 17 år. Jeg finner at det for individer med universitets- og høgskoleutdanning eller høyere er en signifikant økt effekt av røykeloven i form av at andelen røykere har gått ned mer enn for de med ungdomsskole eller lavere. Etter røykeloven øker forskjellene mellom høyt og lavt utdannede i større grad enn tidligere. For individer med videregående skole som høyeste utdanningsnivå finner jeg ingen tilsvarende forskjell i andel røykere. Videre finner jeg at yngre på samme måte påvirkes i større grad enn eldre. Dess yngre man er, dess større effekt har røykeloven i form av nedgang i andelen røykere. For kjønn fant jeg at kvinner påvirkes i større grad enn menn. Også individer i Nord-Norge har en sterkere effekt av røykeloven på nedgang i andel røykere enn for de andre landsdelene. For respondenter som bor i by med mer enn 100.000 innbyggere var effekten av røykeloven på andelen røykere lavere enn for de andre gruppene. Her var det altå en lavere nedgang i andel røykere etter 2004 enn for de andre gruppene.