| dc.description.abstract | Bruk av transtorakal ekkokardiografi for påvisning av kransårestenoser og mikrovaskulær kransåresykdom.
I den vestlige verden, er kransåresykdom en av de hyppigste årsakene til sykdom og død. Ved symptomer som gir mistanke om kransåresykdom, er det viktig å få avklart om det foreligger forsnevringer i kransårene som krever en operativ behandling. Det er ikke alle forsnevringer som trenger det, forsnevringen må ha en fysiologisk betydning som medfører surstoffmangel i hjertemuskelen i hvile eller i aktivitet. Flere studier har vist at trange kransårer i varierende grad kan gi surstoffmangel, og dagens retningslinjer anbefaler kun operativ behandling når forsnevringen har en fysiologisk betydning.
De små blodårene, mikrosirkulasjonen, forsyner hjertemuskelen med surstoff, og avledes fra de tre kransårene som ligger på utsiden av hjertemuskelen. Ved kransåresykdom kan sykdom foreligge enten i kransårene eller i mikrosirkulasjonen i de små blodårene, eller på begge steder, på grunn av forsnevringer relatert til kolesterolavleiringer eller betennelse i blodåreveggen. En slik tilstand gir en økt risiko for å få angina pectoris (brystsmerter grunnet surstoffmangel i hjerte) og hjerteinfarkt.
Gjennom 4 delstudier, har jeg i min avhandling sett på hvordan man kan bruke ultralyd til å vurdere blodgjennomstrømmingen i kransårene når det foreligger mistanke om kransåresykdom (studie I-III), og til å vurdere mikrosirkulasjonen i hjertet etter gjennomgått hjerteinfarkt (studie IV). På ulike måter har jeg brukt ultralyd til å måle blodstrømshastigheter, for å undersøke om man kan påvise forsnevringer i kransårene eller unormal funksjon i mikrosirkulasjonen. En sentral metode for å undersøke funksjonen til kransårene er målingen av koronar blodstrømsreserve (coronary flow reserve). Da måler man blodstrømshastigheten i kransårene når man er i hvile og tilsvarende i aktivitet (hjertet belastes medikamentelt når man ligger på undersøkelsesbenken). Graden av koronar blodstrømsreserve sier noe om kransårene sin evne til å øke blodstrømmen i hjertet under en belastning. Koronar blodstrømsreserve er nedsatt når en anatomisk forsnevring i kransårene er av fysiologisk betydning, og ved sykdom som påvirker mikrosirkulasjonen (mikrovaskulær sykdom).
Artikkel 1:
Målet var å se om vi kunne identifisere forsnevringer i kransårene ved å måle koronar blodstrømsreserve hos pasienter med mistenkt eller kjent kransåresykdom. Studien viste at vi kunne måle koronar blodstrømsreserve i alle tre kransårene og påvise alvorlige forsnevringer (>76% forsnevring) med stor nøyaktighet.
Artikkel 2:
Målet med studie 2 var å se om karakterisering av perifer blodstrøm i kransårene hos pasienter med mistenkt eller kjent kransåresykdom, kunne identifisere forsnevringer lenger oppstrøms i kransårene. Denne metoden kan brukes på 2 av de 3 kransårene, og vi kunne påvise forsnevringer med stor nøyaktighet i de 2 kransårene på venstre side.
Artikkel 3:
Målet var å se om økt blodstrømshastighet i en mulig forsnevring i kransårene målt ved ultralyd kunne identifisere kransåreforsnevringer hos pasienter med mistenkt eller kjent kransåresykdom. En forsnevring i kransårene fører til økt blodstrømshastighet gjennom forsnevringen. Vi klarte å påvise forsnevringer med høy nøyaktighet i den viktigste kransåren, men i mindre grad i de 2 andre kransårene.
Artikkel 4
Målet med studien var å se om betennelsesdempende behandling med tocilizumab, i tillegg til standard behandling ved hjerteinfarkt, påvirket karfunksjonen i kransårene og i mikrosirkulasjonen målt ved koronar blodstrømsreserve, og om behandlingen i tillegg påvirket nivået av forskjellige markører på karfunksjon målt i blodet. Tocilizumab hadde ingen effekt på koronar blodstrømsreserve sammenlignet med placebobehandling, og man så en liten stigning i en av karmarkørene hos de som fikk tocilizumab. 24 % av pasientene, uavhengig av behandling, hadde svekket mikrosirkulasjon målt ved koronar blodstrømsreserve. Ved kontroll etter 6 måneder hadde disse pasientene fortsatt redusert koronar blodstrømsreserve sammenlignet med gruppen som ikke hadde svekket mikrosirkulasjon under hjerteinfarktet.
Dette arbeidet viser at transtorakal ultralyd både kan brukes som klinisk diagnostisk verktøy for påvisning og vurdering av kransåresykdom, og som et nyttig hjelpemiddel i forskning. Det å kunne gjøre funksjonsvurdering av blodstrømmen i kransårene er viktig både i en klinisk og i en forskningsmessig sammenheng. Pasienter med kransåresykdom kan ha sykdom både i de mer sentrale kransårene og i mikrosirkulasjonen. Det siste har fått økende oppmerksomhet de siste årene, da det er en viktig del av sykdomsbildet. Måling av koronar blodstrømsreserve er en enkel, billig og ufarlig måte å vurdere mikrosirkulasjonen på, som kan anvendes både i den kliniske hverdagen og innen forskning. | nb_NO |
