Multimorbidity in the Norwegian HUNT population: An epidemiological study with reference to the concept allostatic load

Abstract

Norsk sammendrag Multimorbiditet i den norske HUNT populasjonen En epidemiologisk studie med referanse til begrepet allostatisk belastning

Bakgrunn: Multimorbiditet defineres som to eller flere kroniske sykdommer/tilstander samtidig hos en person/pasient. I de senere år har kunnskapsgrunnlaget knyttet til multimorbiditet vokset raskt. Multimorbiditet viser seg å være så utbredt at enkelte forskere har omtalt det som „en av medisinens største utfordringer i det 21 århundre.“ Individer med multimorbiditet trenger ofte en kompleks, persontilpasset medisinsk tilnærming som gjerne involverer flere nivå i helsetjenesten og forutsetter effektivt samarbeid mellom disse. Til tross for den høye forekomsten av multimorbiditet, vet vi fortsatt lite om fenomenets tilgrunnliggende årsaker og risikofaktorer, spesielt i yngre aldersgrupper. Blant leger er det imidlertid en utbredt klinisk erfaring at komplekse sykdomsmønstre ikke sjelden finnes hos mennesker med vanskelige livserfaringer.

Forskning fra flere fagfelt, og ikke minst basalforskning, viser stadig tydeligere hvordan langvarig, akkulmulert stress og/eller påkjenninger som går ut over individets tålegrense, leder til dysregulering av kroppens fysiologiske (psyko-nevro-endokrino-immunologiske) tilpasningssystemer. Innen stressforskning kalles dette allostatísk overbelastning (eng. allostatic overload). Allostatisk overbelastning anses å være en medvirkende eller utløsende årsak både til somatiske og psykiske lidelser. Med andre ord er det grunnlag for å hevde at belastende livsbetingelser (stress og traumer), via allostatisk overbelastning og fysiologisk dysregulering, kan utgjøre en vesentlig, tilgrunnliggende årsaksfaktor bak kompleks sykelighet og multimorbiditet. På dette feltet er kunnskapsgrunnlaget imidlertid fortsatt begrenset, og avhandlingens mål var å utforske denne hypotesen nærmere.

Mål med avhandlingen: Det første målet var å dokumentere forekomsten av multimorbiditet og eventuelt typiske mønstre av sykdomssammensetning i en generell, norsk befolkning. Dernest var målet, i lys av teorien om allostatisk overbelastning, å undersøke mulige sammenhenger mellom vanskelige livsbetingelser, henholdsvis i barndom og i voksenlivet, og utvikling av fysiologisk dysregulering og multimorbiditet i den samme befolkningen.

Materiale og metode: Studien er basert på data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT), både HUNT2 (1995-97) og HUNT3 (2006-8). Til sammen deltok 47 959 personer mellom 20-79 år í HUNT3, hvorav 73% også hadde deltatt i HUNT2. Definisjonen av multimorbiditet var i utgangspunktet basert på 21 selvrapportrete sykdommer/tilstander. Allostatisk overbelastning ble vurdert på bakgrunn av 12 tilgjengelige biomarkører (kroppsmål og blodprøver). Deltakernes selv-vurderte opplevelse av egen barndom ble i HUNT3 undersøkt med ett enkelt spørsmål. Vanskelige livsbetingelser i voksenlivet ble vurdert ut fra 11 spørsmål hentet fra spørreskjemaene i HUNT2 som dekket temaene manglende selvfølelse, mangel på tilfredshet i livet, opplevelse av tilværelsen som lite meningsfylt, og opplevelse av svake sosiale bånd. Vi definerte forsøksvis et nytt begrep – „eksistensiell utilpasshet“ (eng. existential unease) - som en samlende term for disse erfaringene.

Resultater: Nesten halvparten av deltakerne i HUNT3 kunne defineres som multimorbide. Psykiske og somatiske lidelser opptrådte svært ofte sammen, men det var stor variasjon i sykdomsmønstrene og ingen sykdoms-kombinasjoner som dominerte bildet (artikkel 1). Litt over fire prosent av deltakerne i HUNT3 rapporterte en vanskelig eller svært vanskelig barndom. Sammenhengen mellom selvrapporert bardom og multimorbiditet i voksenlivet var tydelig og gradert, idet forekomsten av multimorbiditet steg i samsvar med vanskeligheter i barndommen for 19 av de 21 undersøkte sykdommene/tilstandene. For de biologiske parametrene som inngikk i vurderingen av allostatisk overbelastning, fant vi at individer som rapporterte en vanskelig eller svært vanskelig bardom i gjennomsnitt var mer kortvokste, med bredere midjemål, høyere kroppsmasseindeks (KMI) og lavere blodtrykk enn de som rapporterte en meget god barndom (artikkel 2). Den tredje studien tok utgangspunkt i voksne deltakere i HUNT2. Her fant vi en sammenheng mellom rapportert eksistensiell utilpasshet og utvikling av multimorbiditet i løpet av de neste 11 år (HUNT3). Vi fant en signifikant sammenheng mellom de fleste enkelt-elementene som inngikk i eksistensiell utilpasshet og utvikling av multimorbiditet, og dernest en dose-respons sammenheng mellom antallet elementer og multimorbiditets-utvikling (artikkel 3).

Konklusjoner: I samsvar med prosjektets overordnede hypotese og teorigrunnlag, tyder resultatene på at vanskelige livsbetingelser, både i barndom og voksenlivet, må anses som vesentlige, medvirkende årsaker til utvikling av multimorbiditet. Dernest er det rimelig å snakke om dose-respons-sammenhenger på gruppenivå. Totalt sett bidrar avhandlingen til å konsolidere den framvoksende kunnskapen om hvordan livserfaringer „innskrives“ i menneskets biologi, og at dette skjer på måter som systematisk overskrider skillelinjene mellom, og innenfor, de psykiske og somatiske diagnosegruppene.